Hun leder jakten på USAs neste ubemannede drapsmaskiner. Og rykker stadig nærmere målet sitt

Utvikler droner som kan drepe på egen hånd.

SJEFEN: DARPA-sjef Arati Prabhakar under en konferanse i Washington i september i fjor. Foto: REUTERS /Jonathan Ernst / NTB scanpix
SJEFEN: DARPA-sjef Arati Prabhakar under en konferanse i Washington i september i fjor. Foto: REUTERS /Jonathan Ernst / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

(Dagbladet): CODE.

Er det bak denne forkortelsen amerikanernes framtidige drapsmaskiner utvikles? Er det toppingeniørene bak CODE som skal sette en støkk i Kina, Russland og andre?Det melder både Washington Post og flere nisjemedier i USA.CODE-programmet omfatter droner med skremmende høy, og dødelig, intelligens - små, flyvende overvåkningsenheter som både er i stand til å kommunisere med hverandre, og som kan utføre oppdrag på egenhånd.Dronene utvikles til å kunne utføre svært avanserte oppdrag - både alene, og sammen med andre droner - under oppsyn av bare en operatør. De skal kunne kommunisere med hverandre og operatøren.At USA bruker droner - med høyst varierende hell, ifølge flere store graveprosjekter - er kjent. Det er også at presisjonsnivået i droneangrepene ofte er skremmende lavt. Nå er det DARPA som jobber med å utvikle neste generasjons flyvende drapsmaskiner.

Fase to

DARPA - «Forsvarets avanserte forskningsprosjektetat» - er underlagt forsvarsdepartementet i USA og har som oppgave å utvikle ny, avansert teknologi for det amerikanske forsvaret. Etaten er ifølge Washington Post en av flere instanser i det amerikanske forsvaret som jobber, under streng sekretesse, med å utvikle neste generasjonen våpen og militærutstyr.Nå er CODE-programmet i fase to - der to droner fra to ulike selskaper skal gjennomføre en testflyvning. Om fase to går etter planen kommer fase tre - der dronene skal kunne lete opp, finne og angripe et angitt mål, helt på egen hånd.De etiske problemstillingene ved slik krigføring er åpenbare. Men teknologien kan være farlig nær.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer