Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hun skal håndtere Trump, Putin og Xi

Topp-diplomaten Mona Juul (61) ble kjent for sin rolle i de hemmelige forhandlingene om Oslo-avtalen. Nå får hun nøkkelrollen med å lede Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd.

I NEW YORK: FN-ambassadør Mona Juul får en viktig rolle for norsk diplomati når hun nå skal lede Norges daglige arbeid i FNs sikkerhetsråd. Om halsen har hun munnbind i rosa, som var Norges valgkampfarge i FN. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
I NEW YORK: FN-ambassadør Mona Juul får en viktig rolle for norsk diplomati når hun nå skal lede Norges daglige arbeid i FNs sikkerhetsråd. Om halsen har hun munnbind i rosa, som var Norges valgkampfarge i FN. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix Vis mer

Lang tids politisk og diplomatisk arbeid ble kronet med hell, da Norge onsdag ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd.

Norge slo ut Canada som også ønsket en plass i rådet. Sammen med blant annet Irland, India og Mexico tar vi fra 1. januar neste år sete som et av ti land valgt for to år.

FN-ambassadør Mona Juul har vært sentral i arbeidet med Norges kampanje.

- Dette er en valgkamp som har vært ekstremt krevende. Vi har holdt på siden vi lanserte oss i 2007. Så vi har holdt på i 13 år, sa Juul da Dagbladet traff henne i New York onsdag.

FN: Derfor mener FN-ambassadør Mona Juul Norge er en god kandidat for FN-plass. Video: Vegard Kvaale / Dagbladet TV Vis mer

Nå blir Mona Juul Norges kvinne i sikkerhetsrådet i det daglige, bekrefter utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

- Det er to møter hver dag og FN ambassadøren som har sete i det daglige. I tillegg vil det være flere møter der utenriksministre, statsministre og presidenter også deltar, sier Søreide til Dagbladet.

Høy prestisje

Seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Nupi sier posisjonen topp-diplomaten går inn i, rangerer høyt.

- Det er prestisjefullt å få representere Norge på denne måten, slår han fast. Han mener han har gode forutsetninger for jobben.

- Vi husker henne fra Oslo-avtalen og hun kjenner FN-systemet godt. Hun har en lang karriere bak seg. Hun blir nok en bra representant for Norge med sin erfaring, sier han.

Med en stadig mer tilspisset situasjon mellom stormaktene, ikke minst Kina og USA, men også Russland kan erfaringen komme godt med.

Kina, USA, Russland, Frankrike og Storbritannia er faste medlemmer og har i motsetning til de valgte landene vetorett slik at de kan blokkere forslag de er imot.

- De strukturelle rammene i sikkerhetsrådet legger føringer for hvilke gjennomslag Norge kan få. Siden det er fem land som har veto, må man ha seg disse fem landene på alt man vil ha gjennom. Hvis ikke stoppes det, påpeker seniorforskeren.

Kjent gjennom Oslo-avtalen

Allerede tidlig på 90-tallet gjorde Juul seg bemerket gjennom sitt diplomatiske arbeid, da hun sammen med ektemannen Terje Rød-Larsen var fødselshjelpere for den såkalte Oslo-avtalen. Fredsavtalen mellom Israel og PLO, som senere ble brutt, ble signert i 1993.

Oslo-avtalen ble godt mottatt i Vesten, men ble oppfattet som kontroversiell fra enkelte israelske og palestinske hold.

FN-ambassadøren har også stått i kontroverser privat. DN har satt fokus blant annet på diplomatparet Juul og Rød-Larsens leilighetskjøp i 2018. Hun har også blitt kritisert for at hun deltok på Nicolai Tangens seminar i Philadelphia, noe hun forsvarte som faglig relevant, men selv beklaget at hun lot Tangen spandere.

Juul har også vært statssekretær for Ap, ekspedisjonssjef i UD og ambassadør i Israel og Norges første kvinnelige ambassadør i London.

Siden i fjor har hun vært ambassadør ved Norges faste delegasjon til FN i New York.

- Settes på prøve

Ikke alle vært for at Norge skal tre inn i sikkerhetsrådet.

- Norges nyvunne plass i FNs sikkerhetsråd er et uttrykk for politisk stormannsgalskap, sier Frps utenrikspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde til Dagbladet.

- Norge er avhengig av et godt forhold til alle tre verdens stormakter. Plassen i Sikkerhetsrådet vil kontinuerlig sette det på prøve, sier han.

Også Nupi-forsker Schia mener det er en viss risiko for å tråkke noen på tærne.

- Vet å gå inn i sikkerhetsrådet kommer vi tettere på saker som kan være ganske betente. Ved å sitte ved tett på bordet og være med kan man også bli uenige. Det krever dyktig diplomatisk håndverk, sier han.

Schia mener imidlertid at dette er noe Norge er gode på:

-Vi snakker med USA, Kina og Russland om vanskelige ting allerede. Forskjellen blir at vi nå sitter i sikkerhetsrådet, sier han og fortsetter:

- Det er eksistensielt for Norge at vi har en regelstyrt verdensorden. Skulle vi være redd efor å stikke hodet fram av frykt for å ødelegge relasjoner til viktige land, måtte vi sittet hjemme og håpet ingen så oss. Da ville ikke de multilaterale kanalene gå i en retning vi kan være med å styre. Det er ikke i Norges interesse slik jeg ser det, sier han.

- Unik mulighet

Også statsminister Erna Solberg (H) sier vervet er viktig for Norge.

- Det er ikke slik at du ikke må ta stilling til vanskeligere saker om du ikke sitter i sikkerhetsrådet. Det blir feil å tro at det blir spesielt annerledes. Dette gir en unik mulighet til å jobbe sammen med andre land for områder vi har jobbet med lenge, sier hun til Dagbladet og fortsetter:

- Et lite land som Norge er avhengig av at de multilaterale organisasjonene fungerer, og kan ikke velge å gjemme seg. Vi må faktisk stå i de vanskelige valgene som den multilaterale verden står ovenfor og ta ansvar. I tillegg er dette å ivareta norske interesser. Vi bygger allianser og får en tetthet og nærhet som gjør det mulig å jobbe med mange viktige saker vi har jobbet lenge med.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide viser til et bredt samarbeid med USA og de andre landene i sikkerhetsrådet.

- Vi jobber nært og godt med de faste landene i sikkerhetsrådet på et bredt spekter av saker. Vårt forhold er ikke basert på én sak. Det gjør det enklere i de vanskelige sakene, sier Søreide.

Syria-krigen, konflikten om Kina-havet, og Israel-Palestina er eksempler på betente saker som Norge vil bli nødt til å stå i.

- Når sikkerhetsrådet møtes i sikkerhetsrådsalen er sakene som oftest ferdig diskutert på bakrommet. Under de formelle møtene leser de mest manus. Vegg i vegg er et lite rom, der det bare er plass til diplomatene. Her er det reelle diskusjoner der de kan snakke friere, forteller Nupi-forsker Schia.

Lagarbeid

Selv om Juul får en viktig rolle, understreker utenriksminister Ine Eriksen Søreide at det er snakk om lagarbeid.

- FN-ambassadøren leder arbeidet i det daglige. Instruksene kommer til i samarbeid mellom Utenriksdepartementet her hjemme og delegasjonen i New York, sier hun.

For å håndtere arbeidsmengden flytter UD nå ni ansatte til metropolen.

- Spesielt i tunge og vanskelige saker må vi også jobbe mellom møtene. Det har vi god erfaring med å gjøre. Vi har nå presidentskapet i ECOSOC som er FNs økonomiske og sosiale råd. Det er det også FN-ambassadøren som leder. Mange av nettverkene og måtene å jobbe på er det mulig å overføre til arbeidet i sikkerhetsrådet, sier utenriksministeren.

Hun sier det er viktig for norske diplomater og ambassadører å være tilpasningsdyktige.

- At vi har flinke folk både i UD og på ambassaden som alle vil bidra inn i det arbeidet, er et bilde på den laginnsatsen det krever også framover. Det blir en vanskelig jobb, en krevende jobb og vi er ydmyke for både ansvaret og det som møter oss, sier Søreide.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!