ÅPENT BREV: Liv Sveen forteller om sine dårlige opplevelser på Søbstad Helsehus. Her avbildet på St. Olavs Hospital. Foto: Privat.
ÅPENT BREV: Liv Sveen forteller om sine dårlige opplevelser på Søbstad Helsehus. Her avbildet på St. Olavs Hospital. Foto: Privat.Vis mer

Helse

Hun spiser kveldsmat på helsehuset. - I hånda har hun en urinflaske som betjeningen slengte til henne for å tømme urinposen selv

I en kronikk går familien Sveen hardt ut mot Søbstad helsehus i Trondheim. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Søbstad helsehus bør stenges. De fysiske forholdene fører til mye rot, og det går ut over effektiviteten til de ansatte. Alarmsystemet fungerer ikke og det setter liv og helse i fare,» begynner kronikken med.

Plassert på feil avdeling
Kronikken er publisert av Adresseavisen. Den er skrevet av Martin Sveen og Trude Sveen, barna til Liv Sveen (64) - som var beboer på helsehuset i en måned tidligere i år. Hun har notert hendelser dag for dag i dagboka sin.

Kronikken inneholder et åpent brev fra Liv, til ordfører Rita Ottervik og Trondheim bystyre.

- Mamma har MS og sitter i rullestol. I forbindelse med dette fikk hun et trykksår i låret. Når hun ble behandlet, ble det glemt igjen en kompress i såret. Det tok lang tid før det ble lagt merke til, men til slutt ble hun operert på St.Olavs hospital i Trondheim, sier sønnen, Martin Sveen, til Dagbladet.

Oppholdet på sykehuset gikk fint. Men på grunn av dårlig plass på sykehuset ble moren sendt til Søbstad Helsehus for rehabilitering.

I brevet har hun beskrevet en rekke situasjoner.

«Oppdaget etter hvert at jeg ikke hadde kommet til en rehabiliteringsavdeling, men plassert sammen med eldre og senile. Fikk prata med fagleder. Resultatet ble at jeg fikk et større rom, uten at stell og pleie ble noe bedre av den grunn,» står det i brevet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Fullstendig kaos»
Etter noen dager kom Sveen på riktig avdeling, nemlig rehabiliteringsavdelinga, som på det tidspunktet var under oppussing. Hun beskriver avdelinga som et fullstendig kaos: «Her burde ingen pasienter oppholde seg.»

«Betjeningen hadde knapt tid til å hjelpe meg fra sykebåra til senga. Den skulle hatt en trykkavlastende madrass nivå fire, der lå det en feilinnstilt luftmadrass nivå to, noe som var uheldig med et nyoperert trykksår.»

Det endte med at familien måtte få tak i riktig madrass selv.

- Svogeren min jobber i helsevesenet, så med hans hjelp fikk vi heldigvis ordnet madrassen til mamma. Med slike sår er en trykkavlastningsmadrass veldig viktig. Slike sår kan være dødelige, det er visstnok 10-15 prosent dødelighet ved komplikasjoner i slike trykksår, sier Sveens sønn.

- Det var mye rot
- Det skal sies at hun kan være en krevende pasient, siden hun har MS og sitter i rullestol. Det er ikke bare bare å få henne ut av en seng. Man kan fysisk løfte henne, eller bruke hjelpemidler, forklarer sønnen.

MOR OG SØNN: Etter at Liv Sveen flyttet ut fra Søbstad helsehus på søndag, er hun igjen operert ved St. Olavs Hospital. Foto: Privat
MOR OG SØNN: Etter at Liv Sveen flyttet ut fra Søbstad helsehus på søndag, er hun igjen operert ved St. Olavs Hospital. Foto: Privat Vis mer

Sveen forteller at det tok det flere timer før de ansatte klarte å lete frem en heis. Da manglet de ofte enten seilet som hører til, eller så var det ikke mer batteri igjen på den.

«21.01: Pleierne finner verken seil eller heis for å få meg ut av senga.»

«22.01: De fant ikke dusjtralla, så jeg fikk ikke dusjet,» noterte Sveen selv i dagboka.

- Det var mye rot. Unnskyldninga var at det ble pusset opp, og mye av utstyret stod ikke der det vanligvis stod. Når de ansatte bruker mye tid på det får de ikke tid til å gjøre jobben sin, sier sønnen.

Alarmsystemet på rommet var også i ustand.

- Alle sykehus og helsehus har en mulighet til å kontakte personale, og når man trykker forventes det at noen skal komme umiddelbart. Man må jo sjekke hvor alvorlig det er, fortsetter sønnen.

I flere tilfeller skal det ha tatt over en time før det ble registrert. Det var også flere tilfeller hvor de trodde at alarmen hadde gått - men det ikke var tilfellet.

«16.01: Ringte på fem ganger og venta 70 minutter på snuing,» ble det notert i dagboka.

«Om det skulle skje noe helt prekært, om du har falt ut av senga for eksempel, så kan man jo ikke ligge der i en time», sa sønnen til personalet.

Fikk ikke måltider
I løpet av måneden Sveen tilbragte på helsehuset, noterte hun mye i dagboka sin. Blant annet ble det registrert sju måltider hvor hun ikke fikk mat.

«Det ble lunsjtid og jeg så mattralla rulle forbi døråpningen, men jeg fikk ikke noe tilbud om mat.»

- Det viktige med behandling av trykksår er at kroppen heler seg fra innsida og ut. Kroppen bruker mye energi når den heles. Mat er like så viktig i en rehabiliteringsfase, sier sønnen.

Hendelsen som fikk begeret til å renne over, var da sønnen besøkte mora torsdag 9. februar i år.

«Da jeg ankommer rommet hennes sitter hun med en kaffekopp og to knekkebrød foran seg, i hånda har hun en urinflaske som betjeningen slengte til henne for å tømme urinposen selv, noe som betjeningen kunne ha gjort på 20 sekunder. Jeg spør betjeningen om også de drikker urin til kveldsmaten når de er hjemme, jeg blir svart med måpende øyne og absolutt stillhet.»

- Jeg har et temperament, og jeg ble skikkelig forbanna. Jeg har kanskje sagt ting til de ansatte som jeg ikke burde ha sagt, dessverre. Men man klarer ikke å beherske seg i en slik situasjon, jeg tror de fleste hadde reagert likt, sier Martin Sveen.

- Vi følte oss veldig hjelpeløse
Han forteller at mora er frisk og lever et vanlig liv selv om hun sitter i rullestol. At hun blir behandlet slik, oppfattet både hun og familien som veldig nedverdigende.

FRUSTRERT:  Liv venter på å bli sendt til nytt rehabiliteringssenter. - Da skal vi ihvertfall ikke til Søbstad, sier Martin Sveen. Foto: Privat. 
FRUSTRERT:  Liv venter på å bli sendt til nytt rehabiliteringssenter. - Da skal vi ihvertfall ikke til Søbstad, sier Martin Sveen. Foto: Privat.  Vis mer

- Hun ble veldig negativt preget av oppholdet, noe som selvsagt setter i gang en alarm hos oss pårørende. Vi følte oss veldig hjelpeløse vi også, sier han.

Familien har hatt mye kontakt med personale og ledelse, men mener de kun ble møtt med beklagelser, ikke forbedringer.

- Ledelsen må inne at store endringer må skje. Vi ønsker bare at andre skal slippe å oppleve det samme, vi ønsker forbedringer, sier den frustrerte sønnen.

- Det er svært beklagelig
Kari Anita Johansen er enhetsleder på Søbstad helsehus. Hun forteller til Dagbladet at hun synes dette er en trist situasjon.

- Jeg synes det er trist at pårørende og pasienter opplever dette. Vi synes at vi gjør en bra jobb. Vi forsøker hele tida å fungere optimalt for de som trenger omsorgen av oss, sier Johansen, og fortsetter:

- Det er svært beklagelig. Ellers vil jeg ikke kommentere mer om den enkelte situasjonen.

- Burde avdelinga vært åpen under oppussing?

- Avdelingen ble oppgradert, og noen rom ble stengt. I ettertid kan jeg si at det er mulig vi skulle stengt mer av avdelinga. Vi burde nok vurdert situasjonen annerledes, sier Johansen.

- Hva med alarmsystemet som ikke fungerer?

- At alarmsystemet ikke fungerer optimalt, er ubeleilig. Det er et gammelt system, og vi ser heldigvis en ende på det problemet nå også.

- Er det vanlig at måltider blir glemt? Trengs det gjennomgang av rutiner?

- Vi gir måltider til faste rutiner. Folk skal få tilbud om mat. Rutiner må vi jobbe med og gjennomgå, det må man i enhver bedrift. Angående bemanning på avdelinga, så ligger vi på det som er anbefalt for et helsehus, sier hun.

Tar kritikken på alvor
Fungerende ordfører i Trondheim kommune, Hilde Opoku, forteller at kommunen jobber med utbedringer på Søbstad, og at mye har blitt bedre.

- Nå må vi undersøke denne saken nærmere.

VIKTIG: Varaordfører Hilde Opoku mener det er viktig at folk sier ifra om slike opplevelser. Avbildet på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2015. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
VIKTIG: Varaordfører Hilde Opoku mener det er viktig at folk sier ifra om slike opplevelser. Avbildet på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2015.
Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Vis mer

- For det første vil jeg si at dette er veldig trist informasjon, men det er viktig at de sier ifra om hvordan de opplever det, bare da kan vi gjøre noe med det, sier hun til Dagbladet.

Når det er sagt, poengterer hun at sykehjemmet er et sted hvor de har tillit til at det er en god omstilling på gang. Det pågår oppgradering og ny leder er ansatt.

- Det skal likevel ikke være slik som det blir beskrevet i brevet, sier Opoku.

Det vil bli stilt spørsmål angående denne saken til kommunaldirektør for helse- og velferd i neste ukes formannskapsmøte.

- Vi tar kritikken på alvor, sier varaordføreren.

Les hele kronikken her.