Hun var Karadzics «kvinnelige Mengele»

Plavsic dømt for krigsforbrytelser av Haagdomstolen. Nå sitter hun fengslet i Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Biljana Plavsic (77) var Radovan Karadzics medpresident under krigen i Bosnia. Hun kalte seg selv for «jernkvinnen», var fanatisk anti-muslim, og hun omtalte blant annet den etniske rensingen hun orkestrerte som en «naturlig prosess»

I motsetning til Karadzic, som ble utlevert til Haag i dag etter 13 år på rømmen, overga hun seg frivillig til FNs krigsforbryterdomstol i det tidligere Jugoslavia (ICTY) i 2001.

Iifølge Institute for war and peace reporting, er hun er den eneste kvinnen som har blitt dømt i en internasjonal krigsforbryterdomstol noensinne.

- Kvinnelig Mengele

Plavsic var egentlig professor i biologi ved universitetet i Sarajevo, men var med å grunnlegge det serbiske nasjonalistpartiet i 1990. Da krigen i Bosnia brøt ut i 1992, var hun en av serbernes fremste lederne. Hun var både med-president i den serbiske republikken så vel som en av de øverste lederne for hæren, ifølge FN.

Biologiprofessoren ble raskt serbernes fremste raseteoretiker, og uttalte blant annet at «det å være muslim er en genetisk defekt». Hun hadde så ekstreme standpunkter at selv Slobodan Milosevic tvilte på hennes mentale helse, og Milosevics kone kalte henne «den kvinnelige Mengele», skriver BBC.

Et bilde fra 1992 viser hvordan hun skritter over en død, sivil muslim for å kysse krigsherren Zeljko «Arkan» Raznjatovic, like etter at han hadde fullført den etniske rensningen av den bosniske landsbyen Bijeljina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg kysser bare helter. Arkan er fantastisk, han er en human person som ble tvunget til å ty til våpen, fortalte hun reporterne som var tilstede ifølge the Telegraph.

KOLLEGER OG KRIGSFORBRYTERE: Plavic (t.h.) har tidligere uttalt at hun ikke vil vitne i andre rettssaker mot andre serbere i Haagdomstolen.
Dette bildet er fra oktober 1995, samme år som Karadzic (t.v.) skal ha orkestrert massakren i Screbrenica. Foto: AP PHOTO/RADIVOJE PAVICIC/SCANPIX
KOLLEGER OG KRIGSFORBRYTERE: Plavic (t.h.) har tidligere uttalt at hun ikke vil vitne i andre rettssaker mot andre serbere i Haagdomstolen. Dette bildet er fra oktober 1995, samme år som Karadzic (t.v.) skal ha orkestrert massakren i Screbrenica. Foto: AP PHOTO/RADIVOJE PAVICIC/SCANPIX Vis mer

Arkans halvmilitære styrker, «Arkans tigre», skal ha stått bak de verste krigsforbrytelsene på Balkan.

- Tiltalt for folkemord

Etter krigen i Bosnia ble Plavsic president i den bosnisk-serbiske republikken. Mange vestlige politikere anså henne som en relativt moderat politiker, særlig etter at hun ga Ratko Mladic sparken.

Haagdomstolen delte imidlertid ikke samme oppfatning. De tok ut tiltalepunker for folkemord mot Plavsic, i tillegg til fem tiltalepunkter for forbrytelser mot menneskeheten og et tiltalepunkt for krigsforbrytelse.

Hun overrasket imidlertid alle ved å melde seg for domstolen og angrende tilstå forbrytelser mot menneskeheten.

- Det serbiske lederskapet, som jeg var en viktig del av, ledet en kampanje som gikk utover talløse uskyldige ofre. Vi kan ikke forklare det med selvforsvar eller vårt behov for å overleve. (...) I vår besettelse om aldri igjen bli ofre, så tillot vi oss å bli overgripere, sa Plavsic til domstolen.

Kuvendingen ble godt mottatt. Tiltalen om folkemord ble frafalt, og Plavsic ble dømt til 11 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten i stedet for livstid.

Hun soner nå på Hinseberg kvinnefengsel i Örebro i Sverige.

Hun var Karadzics «kvinnelige Mengele»

Vil ikke vitne mot Karadzic

Biljana Plavsic kommer ikke til å vitne under rettssaken mot Karadzic, selv om hun skal ha lite til overs for «slakteren fra Beograd».

- Jeg har ikke inngått noen avtaler om lengden på straffen min. Det ønsket jeg heller ikke. Min eneste betingelse var å slippe å vitne i andre rettssaker, sa Plavsic til den serbiske avisen Politika da hun ble domfelt.

Og angeren hun hadde fremvist, forsvant raskt etter den relativt milde dommen i Haag.

Ifølge selvbiografien til Carla del Ponte, sjefsanklager ved Haagdomstolen, begynte Plavsic på ny å hevde at serberne var en overlegen rase. Angeren hun tilkjennega i Haag var bare et spill for dommeren og aktoratet ved krigsforbryterdomstolen.

I fjor ba Plavsic svenske myndigheter om å innvilge henne benådning på grunn av hennes skrantende helse, noe de avviste.

Hun skal dessuten ha skrevet flere klagebrev om at hun har blitt plassert sammen med prostituerte og narkomane, og at bursdagskaken hun fikk av vokterne var for liten.

For to uker siden leverte den tidligere «jernkvinnen» en ny søknad om benådning. Verken svenske myndigheter eller domstolen i Haag skal ha tatt stilling til søknaden så lang.

ARKAN OG KARADZIC: Plavic var full av beundring for Arkan mens han levde, til tross for - eller kanskje på grunn av - at han var mannen med mest blod på hendene under krigen i Bosnia.