Hun vil åpne barnevernet

Når Ann-Marit Sæbønes nå er blitt direktør for barnevernet, må det være rett person på rett plass.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun er den fødte barnevernssjef. Ann-Marit Sæbønes har tatt styringa og vil åpne den lukkede etaten.

Hun er oppvokst med mor i barnevernsnemnda på Notodden.

Det hendte moren tok unger fra barnevernet med hjem og lot dem bo og leke med Ann-Marit.

Hun er tidligere helse- og sosialombud i Oslo.

Hun er selv fostermor for en gutt og har kritisert barnevernet for seindrektighet og få løsninger.

- Like muligheter

- Dette må da være et perfekt utgangspunkt for å ta over barnevernet?

- Ja, jeg er oppdratt i en familie med sosialistisk ideologi der vi er opptatt av at alle skal ha like muligheter. Jeg har fått det inn siden jeg var bitte liten. Det er grunnleggende for min yrkeskarriere, også jobben som direktør i Statens barnevern og familievern, sier Sæbønes.

Frontalangrep

I fjor vår kritiserte hun barnevernet kraftig i et debattinnlegg i Dagbladet. Som mangeårig fostermor var hun blitt konfrontert med lang saksbehandlingstid, et barnevern som hadde vanskelig for å ta innspill alvorlig, som hadde dårlig kommunikasjon, som skiftet saksbehandlere raskt og som hadde lite å stille opp med av virkemidler.

10 måneder seinere, som nytiltrådt toppsjef for det samme barnevernet, er hun ikke like offensiv i kritikken.

- Jeg har både god og dårlig erfaring som jeg tar med videre, heter det nå.

Lukket system

Mange mener barnevernet har en dårlig tradisjon for å spille med åpne kort. Det har Sæbønes tenkt å gjøre noe med.

- Mer åpenhet kan bidra til å styrke barnevernet, sier hun og varsler mer innsyn på tre fronter:

1. Mer åpenhet om barnevernets faglighet.

- Vi må formidle mer av de faglige vurderingene som ligger bak en inngripen. Samtidig vil vi gi innspill på hvilke forskningsområder det bør satses på og bringe nye forskningsresultater ut til det operative barnevernet i kommunene. Det er ikke sikkert at metodene fra 1980-tallet fremdeles er de beste. Samfunnet ellers har jo vært i en rivende utvikling, konstaterer Sæbønes.

2. Mer åpenhet for barn og unges egne ønsker.

- Jeg tror vi kan bli flinkere til å lytte til og følge opp barn og unges egne utsagn om hvordan de vil at deres liv skal utvikle seg. Dessuten må vi alltid kommunisere med foreldrene. Alle foreldre ses på som en ressurs i samarbeidet med skolen. Slik bør det også bli på barnevernsinstitusjonene. Jeg vet at foreldrene er en viktig ressurs for oss selv om de har bedt oss om hjelp, sier direktøren, og signaliserer større brukermedvirkning.

Hun vil ta kontakt med organisasjoner som Landsforeningen for barnevernbarn, Norsk fosterhjemforening og Voksne for barn for å styrke brukermedvirkningen i barnevernet.

3. Mer åpenhet overfor pressen.

- Vi må møte pressen både når de spør om enkeltsaker og ved generelle henvendelser. Men vi vil ikke gå på akkord med taushetsplikten. Selv om familien det angår skulle løse oss fra taushetsplikten, har vi likevel et selvstendig ansvar for å vurdere om det er til barnets beste.

Den nye metoden

Sæbønes varsler mindre bruk av institusjoner. Målet er å kunne hjelpe barn til et godt liv uten å ta dem ut fra familien.

- Framtida er å hjelpe barn og unge der de selv og problemet er - før inngripen blir nødvendig. Som et alternativ til institusjonsplasser skal ikke bare brukerne, men også deres nettverk inkluderes i hjelpen, sier Sæbønes.

Opplegget innebærer at barnevernet skal være tilgjengelig for råd og hjelp på mobiltelefon 24 timer i døgnet. Metoden har vist seg effektiv i USA og er på full fart inn i Norge.

- På denne måten gir vi mulighet til å endre livssituasjon uten å ta styringa fra dem, sier Sæbønes.

Fem års endring

Ekspolitikeren hevder hun er blitt møtt med mengder av pågangsmot og en kjempedraiv fra etatens ansatte, men hun ber likevel om tålmodighet.

- Jeg kommer ikke til å revolusjonere barnevernet før påske. Det er heller ikke nødvendig, men intervju meg gjerne igjen om tre år. Da kan jeg svare for hva som har skjedd.