Hun vil åpne pengesekken

I går fikk sikringsdømte Rolf (45) og Jan (39) besøk fra Stortinget. Justiskomiteens leder Kristin Krohn Devold kom med mange godord under omvisningen i fangenes nye hjem. Nå sikrer hun finansieringen også.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bofellesskapet som hittil har rehabilitert sju tunge sikringsfanger, er drevet av Kirkens Bymisjon med innsamlede midler.

Av et driftsbudsjett på 1,5 millioner har staten bidratt med 300 000 kroner.

- Vi møter mye bra respons i Justisdepartementet, men lever fra hånd til munn og vet ikke hvordan årets søknad blir behandlet, sier prosjektleder Odd-Cato Kristiansen.

God samfunns- økonomi

Han har med seg en medarbeider på dagtid. I tillegg tar åtte fengselsansatte fra Ila miljøarbeidervakter i overgangsboligen på fritida.

- Hva hadde skjedd dersom dere ikke hadde hatt dette tilbudet? spør Kristin Krohn Devold en tidligere fange.

- Rett tilbake i fengselet i løpet av få dager, sier han.

- Å bruke halvannen million på et sånt bofellesskap er god samfunnsøkonomi. Tenk hva det koster å ha et menneske sittende inne. Eller hva det koster hvis han begynner å begå nye lovbrudd, sier assistent Fred Wold.

Statens ansvar

Prosjektsjef Odd-Cato Kristiansen forklarer Kristin Krohn Devold at tiltaket er etablert fordi storsamfunnet i årevis har sviktet de sikringsdømte.

- Det tror jeg vi kan være enige om. Derfor ser vi i justiskomiteen så positivt på at ildsjeler som dere tar intitiativ. Vi trenger gode eksempler på at det nytter å redusere tilbakefallsprosenten, sier Krohn Devold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Justiskomiteens leder er opptatt av at statens tar ansvar uten at det går på bekostning av ildsjelenes engasjement i prosjektet.

- Vi må sørge for at staten står for finansieringen, slik at dere kan bruke tida på rehabilitering i stedet for å måtte samle inn penger.

Erik Lund-Isaksen, sjef for Fengselsstyret og ekspedisjonssjef i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, sier at han ser fram til en politisk debatt om finansiering av fangerehabiliteringen.

- I dag må vi forholde oss til Stortingets bevilgning til frivillige organisasjoner som driver overgangsboliger. Noe gis som driftsstøtte og noe som prosjektsstøtte. Hittil har prinsippet vært at staten ikke skal være hovedinntektskilden. Men dersom politikerne vil ha en endring, er det selvsagt fullt mulig. Hvis det for eksempel knyttes betingelser om langsiktig forpliktelse til finansieringen.

Sikringsfangene

Lund-Isaksen mener Bymisjonens bofellesskap er et svært bra tilbud for en del sikringsfanger.

- Ideelt sett skulle vi hatt flere slike overgangsboliger med varierende kontroll- og omsorgsnivå. Hvem som eier og driver dem spiller mindre rolle. Fortsatt fungerer kriminalomsorgen dårligst overfor gruppene sikringsdømte og langtidsdømte, som trenger mye oppfølging og støtte etter løslatelsen, sier Erik Lund-Isaksen.

STORBESØK:</B> - Et flott tiltak, sa Kristin Krohn Devold, Høyres leder i Justiskomitéen, da hun hilste på siringsdømte Rolf (t.v.) og hundevalpen hans i overgangsboligen i Oslo sentrum.