VERNEVERDIGE - OG UTSATT FOR BRANN:  Her er oversikten over alle de 189 registrerte, verneverdige trehusbegyggelsene på mer enn 20 hus. To av bebyggeøsene står på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen og Bergstaden på Røros. GRAFIKK: KJELL ERIK BERG/DAGBLADET.
VERNEVERDIGE - OG UTSATT FOR BRANN: Her er oversikten over alle de 189 registrerte, verneverdige trehusbegyggelsene på mer enn 20 hus. To av bebyggeøsene står på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen og Bergstaden på Røros. GRAFIKK: KJELL ERIK BERG/DAGBLADET.Vis mer

Hundre brannfeller uten plan - seks år etter påbud

Brannen i Lærdal var den verste på 90 år. Da skjedde det i Nordland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap beregnet at brannen i Lærdal forrige helg er den verste bybrannen i Norge på over 90 år hva angår ødelagte bygninger.

7. april 1923 ble halve bebyggelsen - 130 hus og brygger - lagt i aske i Hemnes i Nordland. 400 mennesker ble husløse.

Da Riksantikvaren og Direktoratet i 2005 startet å registrere de 189 trehusbebyggelsene her i landet som er verneverdige, svarte tre av fire kommuner der de historiske trehusklyngene ligger at brannfaren er svært stor, stor eller middels.

I 2007 ble det utarbeidet en veileder om bybrannsikring, og kommunene ble anmodet om å lage helhetlige brannsikringsplaner.

Like før jul i fjor - seks år etter - ble kommunene spurt om de HAR laget brannsikringsplan for de samme trehusområdene.

Svarene er talt opp uka etter brannkatastrofen i Lærdal, og er så urovekkende at Direktoratet og Riksantikvaren allerede i dag startet å drøfte en ny runde med kommunene.

• Halvparten av de 189 trehusbebyggelsene har fortsatt ingen kommunal brannsikringsplan.
• Hver fjerde kommune svarte ikke, og endel av svarene som kom er svært mangelfulle.

Flere enn 20 hus Dette er kriteriene for registreringen av de verneverdige trehusområdene:

• Skal i hovedsak være bygd før 1900-tallet. Omfatter også nyere bebyggelse med med spesielle kulturhistoriske verdier.

• Flere enn 20 bygninger, og mindre enn åtte meter avstand mellom husene.

• Topografi og lokale vindforhold skal vurderes i forhold til brannfare.

Områdene strekker fra Sør-Varanger (Bugøynes) i nord til Lindesnes i sør. Det største sammenhengende området er 554 tettliggende trehus i Bergen, som har registert 12 områder innenfor bygrensene.

Felles skjebne med naboen
Adm. direktør Dagfinn Kalheim i Stiftelsen Norsk brannvernforening etterlater ingen tvil om at begrepet brannfeller er dekkende for trehusområder, der kommunen ikke har utarbeidet brannsikringsplaner.

- Definisjonen på brannfelle, for eksempel i et moderne hotell, er dersom det finnes risiko for at brann på et gjesterom kan spre seg til naborommet på kortere tid enn 30 minutter. I gamle trehus er det ingen hjelp å få av bygningsmessige konstruksjoner. Naboene deler skjebnefellesskap dersom det begynner på brenne i ett hus. Mange av disse bebyggelsene ligger i små kommuner der det ikke er mulig å samle «hundre» mann på kort tid, sier Kalheim til Dagbladet.

Pengetørke siden 2009
Riksantikvaren er bekymret for at Statens bidrag til å sikre slike områder har stoppet opp. Den siste potten kom i 2009 på 77 millioner kroner.

 LÆRDAL ETTER: De triste restene etter verneverdige Synne Eris hus etter brannen. FOTO: FRANK KARLSEN/DAGBLADET.
LÆRDAL ETTER: De triste restene etter verneverdige Synne Eris hus etter brannen. FOTO: FRANK KARLSEN/DAGBLADET. Vis mer

Det rakk til å sette i gang brannsikringstiltak i om lag 60 av de 189 bebyggelsene. Mange av disse tiltakene er ikke fullført.

 LÆRDAL FØR:  Synneve Eris hus Husfred før brannen. Foto: Riksantikvaren.
LÆRDAL FØR: Synneve Eris hus Husfred før brannen. Foto: Riksantikvaren. Vis mer