Dagbok fra Kyiv

Hundre dager med krig

Russerne stjal våren vår, og de fortsetter å stjele. Men sommeren får de ikke tatt fra oss, skriver Denys Martynov i Dagbok fra Kyiv.

SOMMER: russerne tar fra oss det meste, men sommeren er endelig på plass.Den får de ikke, skriver Denys Martynov. Foto: Denys Martynov
SOMMER: russerne tar fra oss det meste, men sommeren er endelig på plass.Den får de ikke, skriver Denys Martynov. Foto: Denys Martynov Vis mer
Publisert

KYIV (Dagbladet): Fredag 3. juni var det 100 dager siden russland gikk til full krig mot Ukraina. Nå har vi startet å skrive «Russland» med små bokstaver. Vi kaller det russiske forsvarsdepartementet for departementet for fornærmelser og drap. Jeg har sluttet å skrive på russisk når jeg deler oppdateringer på Facebook. Nå skriver jeg kun på ukrainsk eller engelsk. I dagliglivet prater jeg også mye mer på ukrainsk, til tross for at russisk er mitt morsmål. Jeg har sagt farvel til en av mine russiske venner og har kuttet kontakt med andre. Nå har jeg færre russiske «venner» enn antall fingre.

Hundre dager med krig har snudd livene våre på hodet. Jeg har aldri ringt mamma så ofte. Dessverre har det ikke vært mulig de siste dagene, da forbindelsen ikke fungerer. For tredje gang er hele Kherson by koblet fra både internett og mobil. Denne gangen har russerne gjort det bevisst. Eller - kanskje noen priviligerte innbyggere har forbindelse ut?

BLODIG: 100 dager med krig i Ukraina - Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen gjestet Dagbladet TVs studio for å oppsummere Vis mer

Den første grunnen til at de har kutta linjene ut, er at de vil stoppe all kontakt med Ukraina, sånn at Kherson-innbyggerne kun får russisk informasjon. For - den som eier informasjonen, eier verden. Den andre grunnen er at russerne ønsker å hindre innbyggerne i å dele informasjon med den ukrainske styrkene, i forhold til hvor russiske tropper er - og hva de gjør i byen.

En annen grunn, som er viktigst for meg, er at de forsøker å kutte Kherson-innbyggerne fra det ukrainske banksystemet. I Ukraina gjør vi alle banktransaksjoner gjennom apper på mobilen. Det er kun mulig å gjøre det med ukrainsk telefonnummer. Samtidig tilbyr de russiske okkupantene i Khersons borgere å kjøpe ukjente sim-kort med russisk mobilnummer. Men Ukraina tillater ikke anrop derfra. Ei heller at vi ringer russland.

I tillegg krever okkupantene deg til å vise fram pass-dataene når du kjøper et russisk sim-kort. Folk er sikre på at russerne vil bruke disse dataene i et framtidig «referendum», der folk skal stemme for at Kherson skal bli en del av russland. Det er grunnen til at mamma er redd for å kjøpe et sim-kort - hun vil være ukrainsk, også mobilmessig. Så vi har blitt enige om at hun bare kjøper et russisk nummer om det er eneste mulighet. Og selv da er den eneste måten jeg kan kontakte henne på via internett-meldinger.

Men hva som skremmer meg enda mer: Mamma kan ikke betale for noe med kortet sitt - eller ta ut penger fra minibanker. Akkurat nå, etter hva jeg vet, har hun kontanter som varer for noen måneder. Hva som skal skje etter det, aner jeg ikke. Jeg minner meg selv om at 150 000 ukrainere er igjen i Kherson. Så min mor er ikke alene i denne situasjonen. Jeg er glad for at hun ikke er alene i dagliglivet. Torsdag ble jeg ringt opp via internett fra et ukjent ukrainsk nummer. Jeg forsøkte å ringe tilbake, men det var ikke mulig. Etter et par minutter fikk jeg en melding. Det var mamma som brukte sin venns smarttelefon et sted i parken, hvor de forsøkte å komme seg på nettet. Så jeg håper at jeg kan prate med henne igjen snart, i det minste via tekstmeldinger.

UKRAINA: Fredag 3. juni er det 100 dager siden Russland invaderte Ukraina 24. februar - 100 dager preget av frykt, død, smerte og håp. Video: Reuters / AP / Verkhovna Rada of Ukraine / Telegram Vis mer

På grunn av disse hundre dagene med krig, har jeg nesten glemt at vi allerede har kommet til juni, som betyr at sommeren har begynt i Ukraina. Torsdag natt, her i Kyiv, var den første tordenstormen hittil i år. Jeg har ventet på det siden april, da de vanligvis kommer. Men det ser ut til at naturen på en eller annen måte beskytter oss. Vi har alle blitt vant til lyden av eksplosjoner. Lyden av torden, som er ganske lik, kan være skremmende. Men den var ikke det for meg. Jeg nøt den. Blitzlyset fra lynet og lyden av tordendrønnet som fulgte. Og den beroligende lyden av regn i bakgrunnen. Den fortalte meg at livet fortsetter, og at det er sterkere enn døden.

Oversatt og tilrettelagt av Line Fransson.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer