Hundre dager

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skuffelsen og fortvilelsen til Hillary Rodham Clinton må ha vært voldsom da Barack Obama ble demokratenes presidentkandidat i fjor. Valgkampen de to førte viste også at det var en kamp på liv og død. Den var både bitter og stygg. Tidligere president Bill Clintons rasende og røde ansikt, som ofte var i nærheten av kona under valgkampen, røpet at også han mente at Hillary var den selvskrevne presidentkandidaten. Slik ble det ikke, og like rasende Hillary-velgere sverget at de ikke ville stemme på Barack Obama. Da de besinnet seg og valgte en demokratisk president, mente mange at Clinton i det minste måtte bli visepresident. Det ble hun heller ikke. Hun takket ja til jobben som utenriksminister, og i den rollen har Hillary Clinton vist sin imponerende politiske kløkt.

Hun har vært lojal, ydmyk, synlig og krevende. Nå er det gått drøye hundre dager siden hun inntok utenriksdepartementet som mange mente hun ville gjøre til en stat i staten. De fryktet at Clinton var klar for alenegang for å markere sin suverenitet. Det har ikke skjedd. Den tidligere førstedamen og senatoren har gjort det samme som hun gjorde da hun begynte som senator. Hun har jobbet på spreng og satt seg grundig inn i de aktuelle sakene. Hun har lyttet til erfarne utenrikspolitikere og har hatt nytte av nettverket til ektemannen Bill og eget nettverk. Hillary Clinton vet at det ikke finnes noen lettvint vei til kunnskap og makt. Derfor er hun også blitt en av USAs mest markante politikere. Rollen som offer og bedratt hustru er det ingen som gidder å snakke om lenger. Den ristet hun av seg i det amerikanske senatet. Heldigvis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En amerikansk meningsmåling antyder til overmål at utenriksminister Hillary Clinton er mer populær enn president Barack Obama. Ifølge avisa Daily News mener 71 prosent at Clinton gjør en god jobb, mens 65 prosent sier det samme om Obama. Det er oppsiktsvekkende selv blant Hillary Clintons varmeste beundrere. Særlig fordi hun til tider har hatt rykte som ganske egodrevet i politikken og at hun har en særegen evne til å dyrke motsetninger. Nå er demokrater og forbausende mange republikanere skjønt enige om at Hillary Clinton oppfører seg som en statskvinne og representerer sin president og administrasjon mer enn seg selv. Slik ser det i alle fall ut fra utsida.

Mye tyder på at det ikke bare

er spill. Clinton og Obama har ukentlige møter i full fordragelighet. Michelle Obama og Hillary Clinton har lagt ned våpnene fra valgkampen. Den gangen kalte Michelle Obama ektemannens konkurrent for «den andre kandidaten». Nå heter « den andre» Hillary. Under primærvalget ville ryktene ha det til at de to kvinnene hatet hverandre. De saftigste historiene fortalte at Michelle Obama ville nekte mannen å velge Clinton som visepresident hvis han vant. Og hun ville slett ikke stemme på Clinton hvis hun vant primærvalget. Trist nok blir det ofte «klore»-historier, eller såkalte «catfight’er», når konflikter mellom mektige kvinner skal beskrives. Og det meste var spekulativt og usant, ifølge nettstedet Salon. no. Men ingen har noen gang kommet ut av en presidentvalgkamp i USA uten møkk på hendene. Personangrepene er alltid ufyselige. Når det gjelder Obama og Clinton er utfallet gledelig. Det skyldes at begge åpenbart vil noe med politikken de har fått makt til å styre.

At Bill Clinton er forsvunnet fra den offentlige scene er viktig. Han innsamlingsmillioner til gode saker er vel og bra, men han hører hjemme i de politiske kulissene i forhold til utenriksminister Clinton. Hans politiske teft og gode råd er sikkert uvurderlig når de en sjelden gang møtes hjemme i Chappaqua i New York. For Hillary har besøkt 22 land og møtt over 150 utenlandske ledere i løpet av sine første hundre dager i utenriksdepartementet. Det har ikke vært noen spøk å overta stafettpinnen fra en Bush-administrasjon som skaffet USA flere fiender enn venner. Og Hillary Clinton har visstnok bygget opp moralen og arbeidsgleden i et departement som nærmest ble umyndiggjort av tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld. Hun har også slått fast at amerikanerne må vise ydmykhet og erkjenne feilene som er gjort i utenrikspolitikken.

Utfordringene er enorme.

De siste dagenes møter om anti-terrorstrategi med statslederne fra Afghanistan og Pakistan er kompliserte nok. Men det er i Midtøsten Clinton vil få bryne seg mest. Obama-administrasjonens signaler til den nye israelske regjeringen er kjøligere enn på mange år, men samarbeidet mellom Israel og USA er så tett at det nesten er umulig ikke å trå feil. Særlig på hjemmebane. Så får vi se om Hillary Clinton også takler disse utfordringene. Det er ikke uten grunn hun ofte blir beskrevet som et politisk dyr. Hillary Clinton kjenner sin tid og vet hva som er politisk smart å gjøre.