Hundre rans-millioner søkk vekk

Over 100 millioner kroner er sporløst forsvunnet, etter de mange og store ranene i Oslo-området det siste halvannet året. Pengene hvitvaskes og plasseres i blant annet eiendom i utlandet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiavdelingssjef Tore Røkke, som er sjef på ransavsnittet ved Oslo politidistrikt, mener politiet gjør en god jobb til tross for at over 100 millioner kroner er borte.

Men politiavdelingssjefens påstand til tross: Aldri tidligere har det vært så lønnsomt som nå å være kriminell. Aldri har så mye penger - ranspenger - vært på avveie.

I dag er virkeligheten at når kriminelle går sammen og planlegger et ran mot en pengetransport, eller for den saks skyld en tellesentral som DnBs på Løren i Oslo, kommer de som oftest unna.

Bare unntaksvis blir noen tatt. Samtidig er det et faktum at ransutbyttet uhyre sjelden kommer til rette.

Får de kriminelle først kloa i millionene, er pengene tapt for godt. Regningene er det forsikringsselskapene og bankene som i første omgang må ta.

I virkeligheten er det alle vi som bruker bankene og forsikringsselskapene, som må betale for de kriminelle handlingene.

Hvitvaskes

- Vi vet at penger fra ran har blitt hvitvasket og deretter investert, sier Røkke.

Han ønsker ikke å gå i detalj om politiets kjennskap til hvitvasking av ranspenger.

Dagbladet er kjent med at flere millioner kroner skal være brukt til å kjøpe eiendom blant annet i Spania.

Politiet har også etterretningsrapporter som viser de nære forbindelsene mellom såkalte hvitsnippforbrytere og kampsportmiljøet.

Mens «hvitsnippene» har kunnskap til å forvalte pengene, har flere personer i Oslos kampsportmiljø lenge vært i søkelyset for selve utførelsen av de mange ranene.

Politiet har slitt med å finne beviser, men har etter hvert mer enn rimelig god oversikt over de kriminelle miljøene.

Et faktum er at de kriminelle har blitt flinkere til å organisere seg. Det er ikke tilfeldig hvem som får være med på et planlagt ran.

Første bud er at de som blir involvert, holder munn, og aldri snakker om hva de har vært med på. Og skulle de mot alle odds bli tatt, er fellesnevnerne at de likevel nekter og at de samtidig ikke legger skylda på andre.

Organisert

- Vi har heldigvis få ran i Norge, men dessverre noen store. For oss er det en indikasjon på at organisert kriminalitet har fått fotfeste i Norge, sier Røkke.

Han begrunner påstandene om organisert kriminalitet med politiets erfaring fra etterforskningen etter de mange uoppklarte ranene.

- Dette er en ny type kriminalitet. Vi ser nå at «arbeidslag» etableres, informasjon skaffes, svakheter i systemet utnyttes, de kriminelle har kunnskap om hvor verdiene finnes og ikke minst; informasjonen holdes hemmelig.

Et godt eksempel på kunnskap om hvor verdiene finnes, er DnBs tellesentral.

I romjula 1999 ble tellesentralen ranet for første gang. Noen uker seinere gikk det galt for de som forsøkte å tømme sentralen. Likevel slo ranere til på nytt i august i fjor på samme sted. Med militær presisjon ble tellesentralen tømt for millioner av kroner. Fiasko-ranerne ble tatt. Selv om politiet tror det er forbindelse mellom ranene, står de uten konkrete spor som vil holde som bevis mot dem som planla og utførte de to «vellykkede» ranene.

- Ved siden av ranene mot DnB på Løren har vi flere uløste ran av pengetransporter. Når vi summerer beløpene som er borte, snakker vi om et tresifret millionbeløp, medgir Tore Røkke.

Selv om Tore Røkke mener politiet og ransetterforskerne gjør en god jobb, ulmer det internt i politiet. Ikke alle er like imponert over at ran på ran forblir uløst.

- Urolig

Røkke og hans etterforskere er forsiktig med å gå ut offentlig med det de vet.

- Heldigvis er det ikke så veldig mange som er i stand til å utføre disse store ranene. Jeg mener det er grunn til å være urolig, sier Tore Røkke.

Politiets opplysninger om at noen står bak - har regien og planlegger kuppene - mens andre kriminelle utfører selve kuppene på oppdrag, stemmer overens med opplysninger Dagbladet har fra det kriminelle miljøene.

Det som bør være et tankekors for politiet, er at flere større pengetransportran på Østlandet har skjedd på dager og klokkeslett hvor politiet har vært ekstra sårbare. Et forhold Dagbladet er kjent med, har skapt uro innad i politiet.

Ingen våger foreløpig å stå fram og si det rett ut. Men internt i politiet fryktes det at vitale opplysninger om politiet har blitt gitt til kriminelle, som igjen tar interne forhold i politiet med i planlegging av nye ran.

Politiet har også forsøkt å få opplysninger fra de forskjellige miljøene. Problemet har vært - og er - at de som vet noe, ikke tør å snakke.