Hundre tusen arbeidsledige

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Arbeidsledigheten kan i løpet av året nærme seg hundre tusen mennesker som alle sammen føler seg satt på sidelinjen i et samfunn der så mye av økonomisk trygghet, selvfølelse og tilhørighet er knyttet til det å ha en jobb. Ledigheten har økt med nær førti tusen siden stortingsvalget da regjeringen Bondevik tok over. Det er uro i arbeidsmarkedet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen strammer inn overfor både kommuner og stat for å skaffe økonomisk rom for store skattelettelser. Bråbrems av veksten i offentlig sektor er et politisk mål for regjeringen. Høy rente og høy kronekurs har tatt strupetak på eksportrettet virksomhet. Tempoet er lavt i oljevirksomheten, som har fungert som en motor i økonomien.
  • Økonomiske liberalister betrakter arbeidsledighet som en økonomisk størrelse som de kan sette inn i en likning. I mange økonomiske modeller er det «sunt» med høy ledighet i en periode. Det virker «korrigerende». Prisen som de arbeidsledige betaler for sitt bidrag til de økonomiske likningene, er sterkt redusert livskvalitet. Dette rammer også deres ektefeller, barn og andre pårørende.
  • Holdt opp mot denne virkeligheten, er den debatten som politikerne nå fører om hvem som har skylda for situasjonen, lite verdig. Og som vanlig demonstrerer Carl I. Hagen at han er i besittelse av frekkhetens nådegave og uvanlig kort hukommelse.
  • Den bør ta ansvaret som sitter med det. Alle regjeringens medlemmer, fra statsministeren og nedover, møter økningen i arbeidsledigheten med å vise til stramheten i budsjettet og en rentereduksjon på ett prosentpoeng. Det er nå klart at dette kommer for seint, og er for lite, til å stanse økningen i ledigheten. Regjeringen har med åpne øyne valgt å bruke mye penger på skattelettelser i tråd med Høyres ideologi. Det begrenser dens muligheter på andre områder. Den sammenhengen kan ikke regjeringens talsmenn mane bort.
  • I stedet for dagens kjekling fortjener de arbeidsledige at politikerne fører en konstruktiv og åpen debatt der målet ikke er å «vinne», men å skape bred enighet om både kortsiktige og langsiktige tiltak mot ledigheten.