KAOS: NATOs bombing har resultert i et land i kaos. Her fra et nabolag i byen Sirte fra 28. oktober 2011. Tre år har gått siden FN-resolusjonen om militærmakt mot Libyas makthavere, ble vedtatt av Sikkerhetsrådet. Hensikten var å beskytte sivile mot overgrep fra lederen Muammar Gadaffis maktapparat. Foto: AFP/Philippe Desmazes
KAOS: NATOs bombing har resultert i et land i kaos. Her fra et nabolag i byen Sirte fra 28. oktober 2011. Tre år har gått siden FN-resolusjonen om militærmakt mot Libyas makthavere, ble vedtatt av Sikkerhetsrådet. Hensikten var å beskytte sivile mot overgrep fra lederen Muammar Gadaffis maktapparat. Foto: AFP/Philippe DesmazesVis mer

Hundrevis av ledere er likvidert i Libya

NATOs bombing av Libya har etterlatt et land i kaos.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre år har gått siden FN-resolusjonen om militærmakt mot Libyas makthavere, ble vedtatt av Sikkerhetsrådet.

Hensikten var å beskytte sivile mot overgrep fra lederen Muammar Gadaffis maktapparat.

Men NATOs bombing av landet er ikke blitt fulgt av en fredelig og samlende utvikling.

Lovløst anarki Bare i Libyas nest største by Benghazi, arnestedet for opprøret mot Gaddafi, er over 100 politiske, militære og religiøse ledere, dommere og advokater likvidert de siste to årene.

Alt tyder på at radikale islamister står bak mange av attentatene, som også har kostet mer moderate islamister i Det muslimske brorskap og deres Rettferdighets- og oppbyggingsparti livet.

Hundrevis av andre har med nød og neppe overlevd politiske attentater, i det som framstår som en systematisk kampanje som ble innledet straks kampflyene fra Norge og andre NATO-land vendte nesen nordover igjen.

Utenlandske diplomater og arbeidere blir også angrepet, trolig i et forsøk på å skremme det nye regimets allierte bort fra landet.

Systematisk Hvem som står bak er uklart, men da USAs ambassadør Christopher Stevens og tre andre ble drept i et angrep mot det amerikanske konsulatet i Benghazi høsten 2012, var det etter alt å dømme islamistgruppen Ansar al-Sharia.

Også resten av landet preges av lovløst anarki og rivalisering mellom utallige militsgrupper, klaner og fraksjoner.

- Det pågår en systematisk prosess for å undergrave oppbyggingen av en moderne stat, sier en av representantene i den libyske nasjonalforsamlingen til The New York Times.

Flyktet Han frykter selv å bli et offer for kampanjen og ønsker derfor å være anonym.

- Disse radikale elementene ønsker å utradere sikkerhetsapparatet. De ønsker å leve etter sharialov og ønsker ingen stat med en hær og sikkerhetsstyrker, sier han.

Nasjonalforsamlingen er også preget av dyp splittelse mellom de ulike partiene og grupperingene, noe som har lammet regjeringen.

Oljeinntekter Statsminister Ali Zeidan flyktet for få dager siden til Europa etter å ha blitt felt av et mistillitsforslag fremmet av radikale islamister.

Bakgrunnen for mistillitsforslaget var at et nordkoreansk tankskip hadde stukket av med en last olje, etter å ha tanket ved den opprørskontrollerte oljeterminalen i Al-Sidra.

Regimet i Tripoli nekter opprørerne å eksportere olje, men forsøket på å stanse skipet lyktes ikke. Nå håper makthaverne i Tripoli å kunne gjenerobre terminalen ved hjelp av regjeringstro milits, men det vil neppe skje uten kamp.

Libyas oljeproduksjon var tidligere på rundt 1,5 millioner fat om dagen, men er nå på rundt 250.000 fat om dagen og regjeringen sliter med å få hånd om inntektene.

Oppbyggingen av en hær og politistyrke, som kan sørge for lov og orden i landet, går også svært sakte, noe de mange rivaliserende militsgruppene og klanene vet å utnytte.

NTB