Hurra for Jessen

Liv Jessen (60) gir seg aldri: En prostituert er ikke et umyndig offer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når kvinnen med de fikse brillene snakker og skriver, lytter og leser jeg. I 23 år har Liv Jessen vært leder for Pro Senteret i Oslo, et kommunalt og statlig kompetansesenter for alt som har med prostitusjon å gjøre. Jessens misjon er å gjøre livet lettere for sexarbeidere og litt mindre enkelt for alle dem som vet så mye bedre enn de dumme «horene» hvordan de bør leve og egentlig har det. Debattboka «Det ideelle offer» ble lansert i går. Jessen kaller den en hyllest til kvinner hun har truffet gjennom Pro Senteret. Foruten Jessen er forfatterne en svensk eskortepike/ skribent, en tidligere sexarbeider/ debattant og anerkjente forskere, psykologer og professorer. Deres bidrag gir et nyansert, avmystifiserende og problematiserende blikk på verdens eldste yrke. Det trenger den norske debatten.

«Ingen går frivillig inn i prostitusjon». Den offentlige, gjentatte sannheten ligger til grunn for dagens kriminaliseringspolitikk. Den radikalfeministiske tradisjonen definerer all prostitusjon som vold mot kvinner og horekunder som overgripere. Kvinnene er ofre for menns makt, vold og ustyrlige kåthet. Jessen har rett i at kjønnsmaktdiskusjonen skygger for andre perspektiv. Jessen gjentar, til hun blir blå i fjeset: Kvinnene er subjekter i sine egne liv og har mulighet til å foreta egne valg. Og da må vi faktisk tåle at noen tar valg vi ikke liker.

Den svenske eskortepiken og skribenten Isabella Lund (46) satt ved siden av Jessen under boklanseringa. Så lenge fotografene knipset, beholdt hun den hvite maska på. Under finnes en blid, velstelt, vanlig kvinne som minner meg om en godslig mamma av typen som deler ut klemmer, kakao og hveteboller. Hun vil ha seg frabedt offerstempel i panna. Isabella sa i går: «Her har dere en lykkelig hore», uten ironi. Hun sier at hun liker sex og at alle mennesker trenger berøring og sex. Tør vi tro henne?

Den norske prostitusjonsdebatten preges av offertenkning og moralsk ubehag. Dem det gjelder, deltar sjelden. En prostituert som sier at sexjobben er hennes valg, kanskje ikke hennes førstevalg i livet, men like fullt, hennes valg, møtes med skjeve smil. Offeret har nok «falsk bevissthet». Hun er så mye offer at hun ikke forstår det selv engang, stakkars. Mange prostituerte opplever fordømmelsen verre enn jobben. Prostitusjon er ikke er en egenskap ved noen kvinner, men en handling.

Jessen advarte som kjent mot kriminalisering av horekundene. Forbud forsterker offerposisjonen. Hennes stalltips er at det går mot totalforbud i Norge, på sikt. I Sverige er prostitusjonsdebatten mer endimensjonal enn i Norge. Prostituerte tør ikke lenger gå til politiet. De nektes gratis kondomer fra den kommunale prostitusjonsgruppa fordi det visstnok kan oppmuntre til prostitusjon. Har man hørt på maken?

Det er noe staff’sk over denne Jessen. I likhet med den gamle forsvarer er hun en nyttig korreks til politisk korrekthet og slett menneskesyn. Dama er en bauta og en fighter som usvikelig og energisk reiser seg mot umyndiggjøring, og for respekt for alle kvinners valg. Jeg mistenker at hun ikke liker skryt, men hun fortjener det, og alle prisene hun soper inn.