Huset som Siv bygger

Siv Jensen har et dilemma i slekt med et berømt spørsmål i svensk underholdning: Hvor bredt kan du hoppe, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SIV JENSENS viktigste oppgave som leder i FrP er å føre partiet til regjeringsmakten. For noen korte år siden hørtes et slikt scenario ut som et dårlig revynummer, altså humor som vill overdrivelse, Olsen-banden opphøyd til politikk. Nå gjør alle lurt i å følge nøye med på hva Siv Jensen foretar seg i den merkelige dansen på borgerlig side av politikken. Ingen kan lenger ignorere FrP hvis det blir et borgerlig flertall ved stortingsvalget i 2009. Uansett har Siv Jensen tålmodighet nok til å vente til 2013.

NOEN VAR SKEPTISKE til at FrP kunne holde på de store velgermassene med Siv Jensen ved roret. Carl I. Hagen, med sine politiske rovdyrinstinkter, syntes uerstattelig. Den skepsisen er gjort til skamme. Siv Jensen er ubestridt leder av partiet, meningsmålingenes tendens er positiv og det er lite intern uro blant tillitsmenn og medlemmer. Hagen var en gründer, han arvet et nokså lite politisk bo som han fikk til å vokse og blomstre, bl.a. i rollen som hardhendt gartner når han så ugress i drivhuset. Siv Jensens ambisjoner er å være driver, skape åpne arenaer i partiet, få fram flere profiler og sørge for sterk forankring av politikken.

SÅ LANGT HAR dette prosjektet vært vellykket. Partiet er godt posisjonert til å fange opp frustrerte velgere på begge sider av det politiske grenseskillet. Uroen på borgerlig side vil neppe skade FrP. Det lyder bare merkelig når Erna Solberg utroper seg til framtidig hersker i et rike som ikke eksisterer, som mangler grenser, allierte og strategi. Og forvirringen blir neppe mindre av at Venstres Lars Sponheim mener Per-Kristian Foss egentlig burde være Høyres leder og statsministerkandidat. Dagfinn Høybråtens langtekkelige tvetydighet skyldes at partiet lekker i begge ender – til Ap og FrP. Nå ser det ut som om Høybråten vil gå Venstres vei. Dette ballet i det borgerlige vil mest sannsynlig foregå fram til valgdagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

INGEN MÅ TVILE på at Siv Jensen og hele FrP har blikket stivt festet på regjeringstaburettene. Hele partiorganisasjonen – som kanskje er landets mest effektive – rustes nå for kommende utfordringer. Medlemmer og tillitsvalgte blir skolert i samarbeid og kompromissenes nødvendighet og smerte. Ved et framtidig regjeringssamarbeid gjelder det for alt i verden å unngå SVs skjebne, altså en situasjon hvor tårnhøye forventninger står i veien for realpolitikk. FrP må regne med et forventningspress som er enda høyere, og med tilsvarende fare for tillitssvikt.

DET ER GITT mange forklaringer på hvorfor FrP tiltrekker seg så mange velgere. Vi har f.eks. pendelteorien som sier at velgerne søker det parti som for øyeblikket synes best til å løse konkrete saker. Så er det fløyte- eller rottefangerteorien som handler om at partiet hele tida tematiserer det som ikke er politisk korrekt. For ikke å snakke om teorien om skjæra, dvs. at FrP stjeler alt som blinker i andre partiers reder. Tidligere statsråd Gudmund Hernes er blant dem som har pekt på at det er mange forklaringer på fenomenet FrP. Samtidig synes alle å ha en felles klangbunn: FrP er landets eneste systemkritiske parti, løsrevet fra elitene og det politiske establishment.

LEDELSEN I FrP er meget bevisst på dette. Derfor har partiet bevisst holdt seg utenfor de store og forpliktende forlikene som ofte strekker seg fra Høyre til SV. I FrP er man heller ikke redd for å skifte standpunkt. Ledelsen vet at ideen om bestandige og uforanderlige idealer, prinsipper og standpunkter var flott i riddertida. I dag trekker velgerne på skuldrene, også de vet at man kan lære av sine egne feil. Denne fleksible frigang er partiets beste kort når det gjelder å mobilisere velgere, men også dets største problem når det gjelder å nå fram til taburettene.

DET VAR KOMIKEREN Kurt Olsson som stilte det berømte spørsmålet til den svenske høydehopperen Patrik Sjöberg: «Hur brett har Ni hoppat?» Når det gjelder FrP har partiet bevist at det kan hoppe både høyt og langt. Men kan det absorbere og leve med den bredde en koalisjon eller mindretallsregjering krever? Det siste kommunevalget viste at FrP fikk gode resultater der det hadde ordføreren og at velgerne kanskje ikke er av den mest straffende arten. Samtidig er det klart at partiet er uttrykk for at politikk i økende grad springer ut av kulturkonflikter og menneskenes oppfatning av egen identitet. Som grunnlag for styring er det langt mer uklart enn tradisjonell politikk med vekt på avveining av interesser og ressurser. Her er grunnlag for sterke spenninger. Huset som Siv Jensen bygger er langt fra ferdig ennå.