Husker du elgen?

For første gang er en seddel utrydningstruet fordi den er for mye verdt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SVs Heikki Holmås vil fjerne 1000-lappen siden den bare har praktisk nytte for kriminelle. Vi lovlydige bruker kort i stedet når vi handler for beløp hvor 1000-lappen ville vært naturlig og bryr oss ikke så mye om det etterlater spor. Får Holmås gjennomslag for sitt syn brytes en 130 år gammel tradisjon. Helt siden 1877 har 1000-kroneseddelen blitt trykket i Norge. Mange andre sedler har imidlertid havnet på historiens skraphaug. I 1963 ble den blå 5-kroneseddelen med bilde av Fridtjof Nansen erstattet av en tung, metallisk femkronemynt. I 1983 ble den gule tikroneseddelen erstattet av en mindre, lettere, men gyllen tikroning.

Slik herjer inflasjonen med pengene våre. Den fjerner gamle sedler og mynter når de blir for lite verdt. Vi kan jo ikke godt som kriserammede tyskere på 30-tallet gå med trillebårer fulle av mynt for å kjøpe brød. Vi som vokste opp på femti- og sekstitallet syntes også det var smått da Alf Prøysen sang til sparegrisen at nå skulle den få toøringen sin. Sjøl brukte vi den til å kaste på stikka med. Femøringen egnet seg bedre, tung og fin som den var. Den skled nærmere stikka eller veggen nettopp på grunn av tyngden. Og da vi summerte gevinsten var den nødvendigvis større enn da toøringene fløy i lufta. Det gjaldt også femøres poker. Jeg har ennå et eller annet sted, i en eller annen skuff, en gammel tøypose full av femøringer med elg preget inn. Kanskje blir de verdt noe en gang. I hvert fall har de en affeksjonsverdi, et minne fra ei tid da vi ikke skjenket 1000-lappen en tanke.

Min første smertelige erfaring med femøringens relativt beskjedne verdi var i en godtebutikk i Stavanger i 1957. Jeg tror det var året før den omstridte elgen var preget inn. Min søster som da var sju hadde vært bemerkelsesverdig raus da hun foretrakk den lille 10-øringen framfor den større femøringen da mor bød på litt skillemynt. Jeg var henrykt over å få den største mynten. Først da myntene skulle innveksles i karameller, forsto jeg at jeg var lurt og hadde lært en lekse.

Kollega Gudleiv Forr husker enda lenger tilbake. Som femåring etter krigen hadde han en ettøring med Haakon VII-symbol som nål i matrosdressen som symbol på frigjøring og etterkrigsnasjonalisme. Og skal vi enda lenger tilbake, tar vi turen til kulturhistorisk museum i Oslo. Der finner vi Olav Tryggvasons penninger fra år 995, som var gyldige helt til 1513. Der finner vi også gullgylden, skilling, blaffert, mark, dukat, riksdaler, spesidaler og endelig krona, verdt 100 øre, som ble innført ved lov om pengeverdier i 1875, da pengeverdien var knyttet til gull.

Nå er det ikke inflasjonstæring som truer 1000-kroneseddelen, men det motsatte. Den er så verdifull og omfattende at den egner seg som omsetningsmiddel i kriminelle miljøer. Tenk det, etter 130 år. Den eneste seddelen som har stått seg godt mot inflasjonens forvitring og fortsatt kan byttes i atskillige herligheter, er nå utrydningstruet.

Elgen derimot lever i beste velgående, i hvert fall i naturen. Det sies om den innpregede elgen i femøringen fra 1958 at kunstneren bare hadde en forpart av en elg som modell. Resten likner foruroligende på bakparten av en hest.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer