Husker du Hagen?

Mens vi venter på regjeringen Jensen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET KAN være vanskelig å gi slipp. Siden 1978 til mai 2006 har Carl I. Hagen vært Fremskrittspartiet formann. Det har vært Hagens parti. Det har vært han mot røkla. Eller for å si det sånn: Hvem har kjempet slagene? Hvem har gjort det stuereint å være mot innvandring? Hvem har kalt spader for spader og høstet nordavind, egg og råtne tomater fra alle kanter? Og hvem tok partiet med på den store klassereisen fra et slurvete bakrom til det avgjørende stykket oppover mot det som kan vise seg å være selveste regjeringskvartalet i 2009, til statsministerens kontor på toppen av høyblokka? Riktig. Inntil Siv Jensen i fjor overtok som parlamentarisk leder da Hagen abdiserte til fordel for et svakt opphøyet sete i presidentskapet på Stortinget, har det vært Hagen med gullbuksene.

INNTIL ALLE nå snakker om Siv Jensen som ny statsminister i 2009. Inntil stadig fler kaller Siv Jensens Fremskrittspartiet en spiselig partner på borgerlig side. For Siv er en moderne kvinne. En politiker i beste sendetid. Og intet blekner så raskt som en politiker utenfor media. Nå er det heia Siv. Siv mot Jens. Siv på topp. Siv bikker tretti på meningsmålingene. Siv meg her og Siv meg der. Siv med ny frisyre og behagelig dypt stemmeleie. Smilet og den rolige stemmen. Snart slutter hun vel også å himle med øynene når hun ikke har ordet, men skal markere at hun er uenig.

NOEN SOM husker Carl Ivar? Noen som husker da det virkelig kostet å møte fram i kommunistreiret NRK og stille krav om at innvandrerne måtte lære å oppføre seg som folk? Noen som husker at Frp aldri har kvotert inn så mye som en eneste dame? Likevel gjaller det nå «Vi elsker Siv» langt inn i stukkaturen i Gyldenløves gate på Frogner. Enda partieier Hagen har sagt at hvem som blir Frps statsministerkandidat ikke skal avgjøres før i 2008- 2009. Jess. Noen som husker Carl Ivar? Hvilket betyr at Frp holder på å pådra seg en eks som heller ikke skjønner når leken er slutt. For endelig befinner Hagen seg så nær målet som aldri før. Og så skulle han snu i døra og si sorry, Eli, men etter all den julingen du og jeg har fått av mediene, Høyre-fiffen og jålekoppene som liksom betyr noe, i alle disse åra, så skulle jeg hoppe av før mål?

INGEN SOM husker den oppriktige, nærmest barnslige sårheten Hagen viste da han ble vraket som stortingspresident til fordel for Jørgen Kosmo etter valget i 2001, kan mistenke ham for ikke å ville til topps i samfunnet. Dette er ikke mannen som påtar seg de oppgaver partiet legger på ham, som tidligere statsminister Trygve Bratteli i arbeiderpartistaten sa det i all beskjedenhet. For Hagen er politikk en dypt personlig sak. Dessuten har han ett og annet å hevne hvis plassen øverst ved bordet kan bli hans. En neve å slå i bordet, et triumferende glis på vegne av alle småfolk han har tuktet i sitt bilde. Men som min kilde på Nøtterøy sa det: Kan ikke Hagen bli biskop, da?