Husker noen SV?

Det må arrangeres et landsmøte før SV synes i det politiske landskapet. Likevel siger partiet framover på meningsmålingene. Hvorfor?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OM NOEN HUSKER SV? Helt åpenbart. Ti prosent av de spurte sier i Gallups siste meningsmåling for VG og TV2 at de ville stemme SV om det var stortingsvalg i morgen. Det til tross for at vi nesten ikke har hørt noe til verken Kristin Halvorsen eller Øystein Djupedal på lange tider. Og hvorfor skulle vi egentlig det når all innenrikspolitikk har forflatet til et såpedrama om Frp?

SV er på sidelinja i det politiske maktspillet på Stortinget, og har ikke særlig innflytelse i den praktiske politikken. SV er partiet som ofte har rett, men som ikke får rett. SV er partiet som vil, men aldri har vært i posisjon eller i stand til å gjennomføre det det vil. Partiet har verken statsråder eller byråder. Det har heller ikke eksstatsråder. SV er partiet som blunker iherdig til Ap, men som Ap overser arrogant. I sin politiske kjellertilværelse har det ikke engang sexskandaler å vise til.

MEN HELT UTEN PÅMINNELSE sier altså ti prosent av velgerne at de skal stemme på partiet. Partiet har altså en nisje i det politiske markedet, et varespekter, et holdningssett og tankegods som bare finnes hos Halvorsen og Djupedal. De trenger ikke reklamere for sine varer. Velgerne vet de fins der.

Burde ikke SV egentlig hatt større oppslutning når de har venstresida i politikken helt for seg selv? I et samfunn hvor forskjellene øker. Hvor tusenvis av skolebarn lever i fattigdom og skam. Hvor grådighetskulturen utløser massestreiker. Hvor ytterste høyre blottstiller seg med pinlige skandaler. Når protestene mot markedsliberalismen sprer seg raskere enn munn- og klovsyke. Og i en tid da notabilitetene konkurrerer om å gi aktiv støtte til den internasjonale protestorganisasjonen Attac.

JO, VISST burde SV vokse. Hadde SV vært et aksjeselskap, burde vi kjøpt aksjer nå. Til tross for sin lære, som svært mange ynder å plassere på museum, har SV drag på ungdommen. Partiet gjør det «alltid» godt ved skolevalgene. En tredel av SVs velgere er under 30 år. Partiet gjør det dessuten bedre i byene enn på landet, spesielt i Oslo. De unge museumsvokterne er med andre ord urbane. De sitter sammen med fru Halvorsen på kafeen Fru Hagen på Grünerløkka i Oslo. De fattige, som SV kjemper så tappert for, stemmer like gjerne Carl I. Hagen. Men sosionomene, lærerne, syke- og hjelpepleierne, den store hæren av velferdsarbeidere i offentlig sektor, er det uforholdsmessig mange av i SV. SV var et arbeiderparti, men er nå blitt et offentlig sektor-parti, og dermed et parti for dem som både har ideologisk og økonomisk interesse av å forsvare de offentlige velferdsordningene.

MEN KAN SV brukes til noe, ut over å lette denne tidelens sosiale samvittighet, eventuelt holde liv i deres illusjoner? Kan vi tenke oss at SV kan være med og styre et land i en kapitalistisk verden, med en global økonomi hvor markedskreftene råder nokså uhemmet, uten å gjøre ubotelig skade på sin sjel? Ville SV gjøre noen forskjell til eller fra på styringen? Ville SV sammen med Ap og Sp kunne gjøre noe særlig annerledes med landet vårt i regjering enn de gjør hver for seg i Stortinget? Og hva ville makt og ansvar gjøre med SV? Ville vi kjenne igjen partiet? Ville den ene halvparten av velgerne hoppe over til Aslak Sira Myhre i RV og den andre halvparten stemme på Jens?

SLIKE SPØRSMÅL vil nok bli diskutert på helgas landsmøte i Stjørdal. Halvorsen og Djupedal ønsker regjeringssamarbeid med Ap og Sp. De vil ha mest mulig av partiets politikk gjennomført, hvor mye eller lite det enn måtte være. De vil forhandle om et samarbeid ut fra styrke. Og styrke får de ved å stjele velgere fra Ap. Derfor vil vi få se en angrepslysten Kristin Halvorsen i valgkampen. Men allerede under partilederdebatten valgnatta vil hun, om valget ender slik hun håper, kaste henførte blikk mot Ap-leder Thorbjørn Jagland, hvis han passer seg for å være kjepphøy og maktarrogant.