Hva ble Norges 14 EØS-milliarder brukt til?

Riksrevisjonen har undersøkt norsk hvordan den norske kontigenten blir brukt.

MANGE PENGER: Norge skal betale 14 milliarder kroner i EØS-kontingent i femårsperioden 2009-2014.  Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
MANGE PENGER: Norge skal betale 14 milliarder kroner i EØS-kontingent i femårsperioden 2009-2014. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge skal betale 14 milliarder kroner i EØS-kontingent i femårsperioden 2009-2014. Det er positivt at de norske EØS-midlene nå går til færre og større prosjekter enn tidligere, mener Riksrevisjonen.

Den norske EØS-kontingenten skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i de nye EU-landene.

I forrige femårsperiode, 2004-2009, ga Norge om lag 10 milliarder kroner til de mindre velstående EU-landene.

I en fersk undersøkelse konkluderer Riksrevisjonen med at prosjektene i forrige femårsperiode i stor grad ble gjennomført slik de skulle, men det ble ikke lagt opp til å måle virkningen av innsatsen i de 1.245 prosjektene innen ti sektorer som midlene da gikk til.

På en annen måte Nå fordeles midlene på en annen måte. Hvert program er definert med et formål og forventede resultater. Under hvert program gis det støtte til prosjekter.

I inneværende femårsperiode fordeles EØS-midlene på ti sektorer, og det er totalt 147 programmer i de 15 mottakerlandene.

- Det er positivt at det legges til rette for en mer konsentrert innsats sammenlignet med forrige periode, skriver Riksrevisjonen i undersøkelsen.

Men revisjonen poengterer samtidig at et høyt antall programmer i mottakerlandene gir risiko for svakere måloppnåelse på sektor- og landnivå enn om innsatsen hadde vært fordelt på færre og større programmer.

Riksrevisjonen bemerker også at det koster mer å administrere den nye måten å fordele EØS-midlene på. Det har oppstått et nytt forvaltningsnivå av programoperatører i mottakerlandene. De skal administrere et stort antall prosjekter.

- Nyttig gjennomgang Riksrevisjonens undersøkelse er en nyttig gjennomgang av arbeidet med EØS-midlene og støtter opp om de endringene departementet har tatt initiativ til, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Han sier EØS-midlene er blitt et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk og bidrar til samfunns- og demokratibygging i Europa.

- Vårt bidrag fungerer som døråpner og skaper møteplasser og samarbeid i et omfang som ellers ikke hadde vært mulig, sier Eide.

(NTB)