Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hva er det gode liv?

Hva er det gode liv? Hva er det gode samfunn? Verken Platon eller Aristoteles kom til bunns i spørsmålet. Nå vil verdikommisjonen bruke to millioner kroner på å lete etter svaret. Sosiolog Anders Barstad har fått oppdraget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barstad, som er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), har nettopp levert kommisjonen et notat med forslag til hvordan ideen kan gjennomføres. Forprosjektets prislapp: 100000 kroner. Dagbladet får bekreftet at regjeringen snart får en søknad om to millioner kroner på bordet:

Blir pengene bevilget, vil en utredning om det norske verdilandskapet, som det blir omtalt, foreligge innen utgangen av år 2000. Ei bok som har som mål å dokumentere det norske folks oppfatning av hva som er det gode liv og samfunn.

Umulig oppdrag?

Hyllene på Anders Barstads kontor i Oslo-gryta er pakket med dokumenter om nordmenns levekår. Her - på et av SSBs utallige kontorer - skal et av historiens uendelige spørsmål under lupen:

-Vi kan selvfølgelig ikke si: «Vær så god, her er det gode liv». Men vi kan samle det materialet vi har om emnet, og lage et nytt grunnlag for diskusjon. Oppdraget er kjempespennende, men vanskelig.

Det sier sosiologen, som blant annet skal få assistanse av forskeren Ottar Hellevik og hans funn fra Norsk monitor, en undersøkelse om nordmenns holdninger. Levekårsundersøkelsene fra 70-tallet og til i dag vil danne grunnlaget for boka.

Familie eller...?

I det 70 sider lange notatet har Barstad reflektert over hvordan spørsmålet kan angripes.

-Hvis folk i Norge er opptatt av likeverd, er det viktig å studere ulikhet. Vi kan for eksempel se på om det er likhet i tilgangen på det folk flest mener de trenger for å leve et godt liv.

-Er det mulig å bli enig om hva som skaper det gode liv?
-Nei, uenigheten må også fram. Folk flest syns økonomi og sosiale relasjoner er viktig. Mens noen ikke bryr seg om gode venner, familie og trygghet: De vil heller hoppe i fallskjerm. Denne variasjonen er viktig å få fram.

Rikstrygdeverket meldte nylig at hver fjerde nordmann går på trygd. Like mange tilhører selvfølgelig ikke samfunnets skyggeside. Likevel; mot slutten av et tiår i konsumets tegn er det rimelig å spørre om ikke det gode liv betinger at du har mer enn uføretrygden å rutte med.

-Hvis Jaguar er din lidenskap, vil du neppe leve et godt liv med lite penger. Men er du opptatt av å leve et enkelt liv, er det fullt mulig å leve et godt liv på trygd, mener Barstad.
Han penser derved inn på et spørsmål forskerne i Norge ikke kan gi noe entydig svar på: Hvor går fattigdomsgrensen?

Som filsofene...

Selv har ikke Barstad studert filosofer som Platon og Aristoteles, som også beskjeftiget seg med de spørsmål han nå skal utrede for verdikommisjonen. Som trøst kan det slås fast at han har minst to ting til felles med oldtidas to store tenkere: Alle gjorde jobben til en livsstil. Alle hadde skjegg.

-Hva er ditt gode liv?
-Det er å ha nære relasjoner, og å ha en følelse av å være i et fellesskap med noen få andre. Så er det selvfølgelig helse. Men jeg vil gjerne være nyttig og bidra med et eller annet formål utover meg selv.

-Som å gjøre det lettere for andre å finne veien til det gode liv?
-Ja, riktig.