Hva er det med Ron Paul?

Hva er det med Ron Paul?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er det med Ron Paul som gjør at han har fått seg en betydelig gjeng med fanatiske supportere - til og med i Norge? På hver eneste nettartikkel om presidentvalget kommer de såkalte Paulbots i bøtter og spann for å spre gospelen om kongressmedlemmet fra Texas.

Norske medier har stort sett latt være å kommentere mannen som har blitt et internettfenomen uten like, noe hans sympatisører ofte påpeker med sinte kommentarinnlegg.

Grunnlaget for å ikke kaste bort blekk og piksler på Paul har vært at han har svært marginal støtte blant USAs befolkning og at det er lite trolig han vinner partiets nominasjon. Men nå har den verdikonservative liberalisten sanket 10% av stemmene fra republikanerne i Iowas primærvalg, rett bak Fred Thompson og John McCain. Hvordan har denne marginale politikeren fått såpass mye støtte?

Burde norske medier ta kritikken fra Pauls nordiske supportere på alvor og gi han mer oppmerksomhet?

Suksessen til Ron Paul ligger i at hans politikk varierer veldig fra sak til sak, og de fleste kan finne noe de liker ved politikken hans. Den største grunnen til at han har blitt et fenomen er hans motstand til invasjonen av Irak. Her skiller han seg ikke bare ut blant republikanerne, men også blant hovedkandidatene på demokratisk side - både Hillary Clinton og John Edwards stemte for Irak-krigen. Paul er dermed den eneste kandidaten for isolasjonistvingen av det republikanske partiet.

Men motstanden mot Irak-krigen har gjort at han også har funnet venner blant venstresiden, muslimer, og demokrater. For ikke å nevne konspirasjonsteoretikere, såkalte Truthers, og nynazister.

Akkurat som vi har sett tendenser til at venstresiden tar til forsvar for fundamentalistiske muslimer vis-a-vis USA/Bush, er Paul et eksempel på at ellers uforenlige parter kommer sammen under en fane. Venstresidens problematiske fortid med å gi fundamentalistiske muslimer argument mot blant annet USAs politikk preges ikke av at venstresiden faktisk støtter for eksempel presidenten i Iran, Taliban, eller al Qaeda. Pauls supportere, derimot, synes ikke å bare være enig med han om én sak, som Irak, men støtter opp om han helt og fullt.

Dette er spesielt fordi en god del av Pauls støttespillere ikke er klar over hva annet han står for - som er spesielt tydelig i Norge.

RON PAUL 2008: - Suksessen til Ron Paul ligger i at hans politikk varierer veldig fra sak til sak, og de fleste kan finne noe de liker ved politikken hans. Den største grunnen til at han har blitt et fenomen er hans motstand til invasjonen av Irak, skriver George Gooding. Foto: SCANPIX
RON PAUL 2008: - Suksessen til Ron Paul ligger i at hans politikk varierer veldig fra sak til sak, og de fleste kan finne noe de liker ved politikken hans. Den største grunnen til at han har blitt et fenomen er hans motstand til invasjonen av Irak, skriver George Gooding. Foto: SCANPIX Vis mer

De eneste oppegående i Norge som kan være en fan av Paul er folk som er langt til høyre for Frp. Mindre oppegående er de ignorante motstandere av Irak-krigen ellers i befolkningen. Det finnes veldig få av førstnevnte og veldig mange av sistnevnte. Ikke så rart, da nordmenn stort sett ikke har peiling på amerikansk politikk. I tilfellet Paul er det nok at han har vært beskrevet som den eneste republikanske kandidaten som er imot Irak-krigen, og blir dermed omfavnet momentant - uansett av alt det andre han står for.

For hva står egentlig Ron Paul for?

Veldig lite av det Ron Paul står for er vanlig kost i Norge, spesielt blant hans fans i anti-krigbevegelsen. De kritiserer ofte Bush for å være kritisk til FN, mens Paul vil rett og slett trekke USA ut av FN, NATO, WTO, og alle andre internasjonale avtaler som Kyoto-avtalen. Han vil blant annet trekke USA ut av NAFTA, fordi han frykter en såkalt nordamerikansk union mellom USA, Canada, og Mexico. Den internasjonale straffedomstolen i Haag vil han heller ikke at USA skal bli med på, i likhet med Bush.

Han var den eneste i representantenes hus som stemte imot sanksjoner mot selskap som opererer i Sudan.

Om ikke resten av utenrikspolitikken til kongressmannen fra Texas var nok for hans støttespillere å gruble over, er hans innenrikspolitikk muligens enda mer skremmende, i tillegg til hans personlige legninger. Han vil utradere føderal inntektsskatt, moms, formuesskatt, sentralbanken, utdanningsdepartementet, energidepartementet, sikkerhetsdepartementet (inkludert FEMA), og kutte tilbake FBI og CIA i stor grad. Offentlig føderal velferd er han sterkt imot, som for eksempel et offentlig helsevesen. Net neutrality, for å forsikre at internettleverandører ikke lager klasseskille innenfor internett, er han også imot. Han støtter retten til å bære våpen.

Han er imot abort, offentlig støtte til stamcelleforskning, og føderal minstelønn. Rasekvotering har han alltid stemt imot. Han er for oljeboring i Alaska.

Ron Paul er rett og slett imot alt som nordmenn kjenner til som sosialdemokrati og nærmest alt som nordmenn tar for gitt. Andre ting som nordmenn tar for gitt, som evolusjonsteorien, aksepterer Paul heller ikke - det er Gud som har skapt han. Når nordmenn vanligvis henger ut dem som ikke tror på teorien om menneskeskapt global oppvarming, ved å sammenlikne dem med dem som ikke tror på evolusjon og at jorden er rund, så ville man tro at det ville diskvalifisert Ron Paul som deres helt. Men det er akkurat det - enten så vet de ikke om resten av Pauls politikk, eller så fortrenger de den pga. hans Irak-politikk.

Kognitiv dissonans er svaret på hvorfor Ron Paul har blitt det han er i dag. De fleste av dem som støtter han er så emosjonelt tilknyttet til hans Irak-politikk at de ikke vil innse at han er fullstendig ulik dem når det gjelder det aller meste. Å simpelthen påpeke hva annet Paul står for er nemlig ikke nok for å få hans ironiske støttespillere til å se lyset. For når kognitiv dissonans slår inn, setter de seg i den ukomfortable posisjon å måtte forsvare alt det andre han står for - noe de ikke ville gjort ellers.

Hva er det med Ron Paul?

At Ron Paul er langt mer radikal i mange av deres vanlige fanesaker enn deres største hatobjekt, George W. Bush, unner de Paul fordi de er enige med han om Irak.

Ron Paul er et tomt fartøy som gir plass for alt fra venstreradikale til høyreradikale i deres håp om å forandre USA til noe helt annet; et land som verken amerikanere eller europeere hadde kjent igjen. Støtteapparatet hans preges av samme kognitiv dissonans som ville stanse borgerkrig i Rwanda og Sudan, men ville sett andre veien om det skjedde i Irak - fordi USA var involvert.

Det er den samme dissonansen som viser seg når USA kritiseres for Guantánamo, mens Russland, Iran, og Nord-Koreas brudd på menneskerettigheter er uinteressante. En dissonans som er fullstendig uforståelig for de fleste.

Kognitiv dissonans eller ei, Ron Paul har penger og støtte nok til å vare en god stund til i presidentvalget. Med hans overraskende gode resultat i Iowa kan man ikke lenger overse muligheten for at han stiller som uavhengig kandidat til høsten - og vraker sjansene for republikanerne.