SKRIVER DAGBOK: Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam overlevde massakren på Utøya 22. Juli 2011. Nå skriver hun dagbok fra rettssaken. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SKRIVER DAGBOK: Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam overlevde massakren på Utøya 22. Juli 2011. Nå skriver hun dagbok fra rettssaken. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Hva er mitt våpen?

Med venners hjelp reddet hun livet på Utøya den 22. juli. Les Kamzys dagbok fra fjerde dag i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAG 4:

DET KAN HENDE det ble «for mye» for mange. Jeg hørte i alle fall ikke noe den fjerde dag i retten som ikke sjokkerte meg.

Brutale uttalelser, men ikke overraskende. Det var mange detaljerte forklaringer rundt planlegging, våpen og henrettelsesmetoder.

Flere ganger satt jeg og smakte på ordet «våpen». Hva er mitt våpen? Og automatisk var det en sang som kom:

Kanskje du spør i angst,
Udekket, åpen,
Hva skal jeg kjempe med,
Hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
Her er dit sverd.
Troen på livet vårt,
- Menneskets verd.

INGENTING KUNNE HA vært lengre fra den siste strofen enn det vi så i rettssalen i går. Ikke bare la Breivik, kaldt og rolig, ut om ufattelige drap han faktisk gjennomførte.

Men han la ut om tusenvis av drap han hadde tenkt å gjennomføre hvis alt hadde gått etter planen.

Blant annet fantaserte han om å detonere en gigantisk bombe i 1. mai - toget i Oslo. En dag som AUF-erne betegner som «arbeidernes internasjonale solidaritetsdag».

HVORDAN KAN SLIK barbarisme møtes med det menneskeverdet vi synger om - som et «våpen» i «til ungdommen»? En sang som er blitt allemannseie etter sommeren 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sangen som har blir sunget så trist ... Mange glemmer at den er blitt sunget av AUF i så mange år med en kamptone som hver gang ga et inntrykk av at det er «nå det gjelder».

At vi ikke bare har noe å kjempe for, men at vi har noe å kjempe med.

MITT VÅPEN ER min stemme. Troen på at folk og bevegelser som Breivik kan forebygges og forhindres gjennom et levende demokrati, til tross for 22. Juli.

Stemmen jeg bruker gjennom ytringsfriheten, for demokratiet og det gode fellesskapet som kontinuerlig skal opprettholdes. Den kan ingen ta fra meg.

Ingen kan eie meg. Heller ikke Breivik.

Breivik trente, inntok anabole steroider og mediterte før angrepet. Han hadde bombe, gevær og ammunisjon. Dette var våpnene hans.

Våpen som han ikke lenger besitter. Som er tatt fra ham. Han snakker om dem, men kan aldri bruke dem igjen. Dermed sitter han igjen på tiltalebenken maktesløs.

Mine våpen kan ingen ta fra meg, og derfor vil de som tyr til vold aldri vinne. De kan kanskje vinne noen slag her og der, men de vil aldri vinne kampen.

DET SIES AT «fredagen blir hard». Vel, det var hardere fredag den 22. juli 2011.

Hardest for dem som omkom - og deres etterlatte.

Men jeg stiller meg selv bare et spørsmål: Hva vil mine døde venner at jeg skal gjøre for dem? La drømmene deres leve videre gjennom mine handlinger.

For våre døde kamerater: Ikke ett minutts stillhet, men et helt liv i kamp.

Det er mitt våpen.

Les mer om Kamzy her.