Hva er «riktig innpakning»?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HIJAB: «Jenter i hijab er ofte blitt mobbet og utestengt. Men nå blir jenter uten hijab eller full tildekning, mobbet», skriver Trude Ringheim i sin kommentar i Dagbladet 10. juli. Det er selvfølgelig ikke bra. Men er løsningen på dette problemet å «pakke jentene ut», som er Ringheims nokså ubegrunnede parole? Med mindre de som skjeller ut og kaster stein på unge, somaliske jenter uten tradisjonelle klær slutter å gjøre disse tingene, er det åpenbart at jo flere jenter som «pakkes ut», jo flere vil bli skjelt ut eller kastet stein på. Det er bare ikke slik at man kan «gå inn for» at visse unge jenter skal kle seg på en bestemt måte, og så skal alle disse jentene handle i tråd med dette og dermed skal mobbeproblemet hensvinne.

Og videre: «Uansett hva man mener om religiøse plagg, skal ikke barn pakkes inn. Barn velger ikke ut ifra religiøs overbevisning, de påtvinges», skriver Ringheim. Selvfølgelig har ikke barn full råderett over hva de skal ha på seg, men det er da en besynderlig ting å innbille seg at barn skulle kunne ha det. Man blir uvegerlig født inn i en kultur som legger visse retningslinjer for hvilke klesplagg som er aksepterte, og dette er grunnen til at Ringheim neppe hadde fått lov til å gå på skolen iført hva som helst da hun var barn. «De trenger ikke være ærbare. De er barn, for søren», er simpelthen en feilaktig påstand, ettersom barn er ærbare de også – og dette er grunnen til at barn på seks, ti og fjorten år ikke får lov til å gå nakne rundt omkring hvis de har lyst til det. Det tar seg ikke ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved første øyekast tenkte jeg at «hijab-uro», som Ringheim har fått i seg denne sommeren, var et håpløst upresist begrep og undret meg over at det kom på trykk, men ved nærmere ettertanke innser jeg at det er uhyre presist: Det setter nemlig fingeren direkte på det totalt irrelevante ved Ringheims følelser. Hva hun synes er et «merkelig, asymmetrisk par» er himmelropende irrelevant. At «67 prosent av de spurte i en fersk undersøkelse i VG-regi, sier at ansiktsdekkende plagg som burka og niqab ikke er velkommen i Norge», er komplett uvesentlig. Skal folk kle seg etter hva undersøkelser viser at folk flest oppfatter som velkomment?

Det blir vanskeligere for Ringheim å forsvare hijaben, skriver hun, men det hadde vært til stor hjelp om hun i framstillingen av problemet sitt ville redegjøre for hvorfor visse klesplagg må forsvares. Og dermed er vi ved kjernen av problemet i kommentaren: Hvordan har det seg at Ringheim har en spesielt god oversikt over hva som er riktig for barn å gå med? Barn velger ikke fritt selv hva de skal iføre seg, men det rettferdiggjør vel neppe å tvinge dem til å ikke gå med visse plagg. Tankerekken synes å være «barn påtvinges dette og dette, men det synes ikke jeg noe om, så det må vi få en slutt på», men det er to problemer her: For det første er ikke påtvingelsen en grunn til at den selv skal ta slutt: Mange barn tvinges til å gå med langbukser i varme selskaper om sommeren, i tillegg til at mange barn av en tilsynelatende nudistisk legning med makt iføres alle mulige slags klær av sine kulturpåvirkede foreldre – bør det også opphøre? For det andre er det nokså naivt å tro at bruk av tradisjonelle klesplagg er noe man bare kan bestemme seg for å gå bort fra, og at det skulle være en spesielt god grunn til å gjøre det at Ringheim synes det virker upraktisk å kaste ball med skaut på hodet.

Dermed sitter man, etter å ha skrelt seg inn til argumentasjonens kjerne, igjen med den sikkert velmente men helt overflødige ytringen «dette synes ikke jeg noe om».