Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

HVA ER VIRKNINGEN?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NANNA GOTFREDSEN hevder i sin kronikk 1.august at sprøyterom virker. Men hvilke virkninger har de? Gotfredsen påstår at undertegnede har forsøkt å begrense den norske debatten om sprøyterom til eventuell forebyggende effekt i forhold til overdosedødsfall. Det er feil. Godtfredsen derimot tillegger sprøyterom uproporsjonal vekt i bekjempelse av overdosedødsfall.

Sprøyterom har en rekke betenkelige effekter:

,Sprøyterom kan vedlikeholde og forsterke kick- og injeksjonskulturen, den skadeligste formen for heroinbruk.

,Sprøyterom bidrar til å vedlikeholde avhengigheten og gatenarkomankjøret _ et verdig tilbud til stoffbrukere må peke ut over stoffbrukertilværelsen.

,Sprøyterom innebærer en formell legalisering av bruk av narkotiske stoffer på områder hvor politiet blir forpliktet til ikke å gripe inn.

,Forsøk med sprøyterom (slik flertallspartiene på Stortinget vil ha) er en politisk ansvarsfraskrivelse fra det prinsipielle spørsmålet om en legalisering av heroinbruk på offentlig tilrettelagte områder.

,Sprøyterom er i strid med de FN-konvensjoner Norge har sluttet seg til, og _ fram til en eventuell lovendring _ også med norsk lov.

HØRINGSUTTALELSENE fra det store flertallet av faginstanser og rusgiftpolitiske organisasjoner var i tråd med dette. Riksadvokatens uttalelse i april i år, ikke bare påpeker at tiltaket er lovstridig og straffbart, men at det også ville medføre store politifaglige problemer. Innehav og bruk av narkotika vil fortsatt være straffbart på gata, men ikke i sprøyterommet. Ideene om full legalisering vil få ny næring. En slik endring av norsk narkotikapolitikk vil legaliseringsbevegelsen ha grunn til å være fornøydd med. Har Stortingsflertallet tenkt over det?

Gotfredsen kritiserer en prosjektrapport om overdosedødsfall jeg har vært hovedforfatter av for ikke å nevne at det også eksisterte et uoffisielt sprøyterom i Frankfurt før 1994. Hun nevner baderommet i Eastside, som om dette skulle ha vært avgjørende for at antallet overdosedødsfall begynte å gå ned allerede i 1992. Til nå har det ikke vært hevdet av noen (andre enn Gotfredsen) at ett sprøyterom ville ha statistisk signifikant innvirkning på overdosedødeligheten.

VI HADDE FAKTISK et tre måneders sprøyteromsforsøk i Oslo også ved årsskiftet 2000/2001. I de tre månedene inntraff det 33 dødsfall i Oslo, men ingen i sprøyterommet. I de tilsvarende tre månedene året etter at sprøyterommet var stengt, var dødsfallene sunket til 12. Med Godtfredsens logikk skulle dette tilsi at stengning av sprøyterommet var avgjørende for nedgangen i overdosedødsfall, mens de fleste som har studert overdosedødelighet, vet at sammenhengen er langt mer kompleks.

I prosjektet var vi interessert i hvilke overdoseforebyggende tiltak som kunne ha hatt effekt i Frankfurt. Våre tyske medarbeidere la ingen vekt på baderommet i Eastside. Andre tiltak, som utvidelse av metadonprogrammene, stengning av den åpne narkoscenen i Taunusanlage og en generelt sterkere koordinering av byens narkotikapolitikk ble tillagt langt større vekt. Dessuten ble opprettelse av lavterskel væresteder, som Eastside i seg selv representerte, tillagt stor vekt.

EN DELEGASJON fra Forbundet Mot Rusgift besøkte bl.a. Drogenreferat i Frankfurt i 1997, og fikk da følgende beskrivelse av Eastside:

«Husordensreglene ble etter hvert tillempet situasjonen rundt stoffbruk. Det var totalt forbudt å bruke stoffer i de allment tilgjengelige rom som kafeen m.v. Uten at det var tillatt, var det likevel kjent at dusjen var et sted som var unntatt reglene, denne ble tatt i bruk som uoffisielt injeksjonsrom ved starten i 1991. Erfaringene herfra var langt fra gode. Dusjen var overfylt og situasjonen kom helt ut av kontroll. Senteret utviklet seg til et tilholdssted for dealere, det var bråk og spetakkel, og inventar og utstyr ble ødelagt eller forsvant. Samtidig kom det pålegg fra politiet om at konsum av illegale rusgifter på huset ville medføre stengning av tiltaket. Etter disse erfaringene, som delvis også ble utsatt for kritikk fra presse, politi og nabolag, ble det besluttet å stenge injeksjonsrommet, mens senteret fortsatt holdt åpent» (Reinås og Cron 1998).

HVORFOR OPPRETTE sprøyterom igjen etterpå, når de politiske resultatene likevel var så oppmuntrende, spurte vi. Svar: man hadde behov for å opprette god kontakt med stoffbrukerne, som hadde en generell mistro til offentlige hjelpetilbud. Med den overveiende repressive politikken som hadde vært ført i Frankfurt fram til da, er dette forståelig.

I Oslo er forholdet mellom hjelpeapparatet og stoffbrukerne i alminnelighet godt. Feltpleien yter helsehjelp på gatenivå. Lavterskelsinstanser og oppsøkende tjenester gir rådgivning og hjelp og videreformidler kontakt. Mange av de fordeler som Gotfredsen anfører for sprøyterom, er allerede ivaretatt i Oslo.

NOEN STOFFNRUKERE har en tendens til å sette større doser i sprøyterom enn utenfor. Dette skjer fordi de føler seg sikre på å bli reddet og ønsker å få en så nær døden-opplevelse som mulig. I et intervju i Aftenposten med nestlederen i Frankfurts Narkotika-administrasjon, Jürgen Weimer, heter det: «En ansatt sitter alltid inne i sprøyterommet for å overvåke situasjonen og varsle hvis noen tar overdoser. Og det skjer ofte. Siden sprøyterommene ble innført i desember 1994 har antall overdoser i rommene økt kraftig fra år til år. I 1999 ble det registrert 642 overdoser i Frankfurts fire sprøyterom. Det er fordi misbrukerne føler seg trygge, og derfor tar større doser, sier Jürgen Weimer i Drogenreferat...» (Aftenposten 26.09.01). Weimer har senere komplettert med at tryggheten kunne være én av grunnene. Men man vet heller aldri styrken på de illegalt anskaffede stoffene eller effekten av kombinasjonen av ulike rusgifter. Dette er problemer som sprøyterommene

heller ikke kan gjøre noe med, med mindre man også deler ut heroinet.

DEN TYSKE evalueringsrapporten melder om 5426 overdoser i sprøyterommene over en 6-årsperiode. Hvis en del av brukerne faktisk tar større doser i sprøyterommet enn utenfor, vil disse overdosene ha vært framprovosert nettopp av at injeksjonene er blitt satt i sprøyterom. Når vi vet at en eneste overdose kan føre til hjerneskader som kan forandre brukerens mentale kapasitet og karakter fullstendig, må målet utvides fra å forhindre overdosedødsfall, til å forhindre overdoser. Her er sprøyterom lite tjenlige.