Hva føler du nå?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og nå litt om oss i mediene. Journalistens viktigste oppgave i samfunnet er som kjent det å stille spørsmål. Det å stille spørsmål er selve kjernen og motoren i all journalistikk, men det er ikke alltid like lett. Derfor har vi to spørsmål som vi ofte tyr til:

Hva betyr dette for deg?

Hva føler du nå?

Ingen av disse spørsmålene er spesielt originale, men det ligger en del føringer i dem. Vi i mediene har nemlig store forventninger til svaret. Til det siste først:

Hva-føler-du-nå?-spørsmålet blir brukt spesielt innen sportsjournalistikk, og det er blitt såpass misbrukt at det nærmest er blitt en klisjé. Derfor stilles spørsmålet nå ofte ironisk, men like fullt forventer vi et ordentlig og gledesstrålende svar. Skulle du som leser dette nå en gang få dette spørsmålet, er det fint om du svarer «det er det beste som har hendt meg», «det er den lykkeligste dagen i mitt liv» eller «det er utrolig moro, nesten uvirkelig». I den gata der, altså. Eventuelt et originalt svar som for eksempel Ari Behn ga, da han ble far for første gang: «Jeg får lyst til å gå ut og skyte en bjørn eller knuse stein». Vi i mediene elsker sånt.

Også til det første spørsmålet forventer vi i pressen et svar av eksistensielle dimensjoner.

Når vi spør hva betyr seieren/filmrollen/prisen/Mozart/barnehageplassen/tunnelen/rentekuttet/kvinnedagen/eldresenteret/Bruce Springsteen/golf/biblioteket/Liverpool/elgjakta for deg, må du virkelig klemme til. Det holder ikke å si «tunnelen betyr mye», «prisen er en hyggelig oppmuntring» eller at «elgjakta er artig». Og du må for all del ikke svare: «Nei, det betyr ikke all verden», «det er det for tidlig å si noe om» eller «ingen verdens ting».

Nei, på dette spørsmålet finnes bare et korrekt svar:

«Det betyr alt!».

Så dersom alle som intervjues, nå kan lære seg dette, gjør det jobben vår litt enklere.

På forhånd takk.