Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hva gjør vi egentlig i Afghanistan?

Debatten om krigsdeltakelsen vil uansett blusse opp når norske soldater dør i krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Janne Haaland Matlary (7. des), forsterker insinuasjonene som andre har kommet med om at vi som vil ha norske soldater hjem fra Afghanistan bærer et spesielt ansvar for at norske soldater blir drept der. Videre kommer hun med de vanlige antydningene om at vi løper Talibans ærend. Hun avslutter sin formanende artikkel, hvor hovedbudskapet er en advarsel mot å undergrave den folkelige støtten til den krigen nå Norge er med på, med kraftsalven ”dette er ikke et felt for amatører”.

For professorer som vil ivareta status quo, inkludert de internasjonale maktstrukturene som følger opp Vestens kolonipolitikk, derimot …

Matlary repeterer også påstanden om at ”Hent soldatene hjem”-aksjonen utnyttet tidspunktet da en norsk soldat ble drept til å fremme sitt krav, sjøl om aksjonen har redegjort flere ganger for at den ble starta for lenge siden og at markeringen den 24. oktober kom i stand i forbindelse med NATOs styrkeutvidelse-konferanse og regjeringens vedtak om å forsterke de norske militære bidragene.

Debatten om krigsdeltakelsen vil uansett blusse opp når norske soldater dør i krigen. Spørsmålet om ”hva gjør vi i Afghanistan?” blir da ekstra påtrengende for mange.

Deretter om”det er verdt å ofre norske liv i dette oppdraget?” Flere og flere kommer da fram til svar på det første spørsmålet som gjør at de svarer nei på det siste. Avledningsmanøvrene til Matlary & Co kan ikke demme opp mot denne trenden.

Matlary er blant de få som hevder at USA hadde folkerettslig grunnlag for å angripe Afghanistan i oktober 2001, under påberoping av sjølforsvarsretten i FN-pakten, sjøl om FN aldri gjorde noe spesifikt vedtak som ga rett til å angripe landet. FNs seinere de facto aksept av okkupasjonen brukes så til å legitimere oppgaven med å stabilisere et styre som USA reelt har installert.

 Er dette verdt å være med på og ofre norske soldaters liv for?

Når ingenting tyder på at det styret som er innsatt i kjølvannet av okkupasjonen vil ha livets rett, like lite som de ulike marionett- styrene USA har etablert i Irak? Og når okkupasjonen av begge de to landa som har fått skylda for terrorhandlinga 11. september 2001 resulterer i en spredning av det terrornettverket som sto bak denne udåden?

Burde ikke spørsmål som dette nå settes i fokus for Afghanistan-debatten? I stedet for å tviholde på at Norge må støtte det oppdraget USA har gitt NATO i Afghanistan, og fått FN til å godkjenne, bør vi ikke legge vekt på hva som vil tjene det afghanske folket i framtida?

For et par år siden var det mange som hevdet at det ville bli full borgerkrig og et nytt undertrykkerregime i Irak om USA trakk seg ut. Så innså de fleste at vondt ble verre så lenge USA var der og at det ikke fantes noen annen utvei enn tilbaketrekking og å satse på at de ulike kreftene i Irak klarer å komme fram til et styre for landet.

Imens har nye titusener irakere mista livet og gjenoppbyggingsarbeidet vil bli enda mer utfordrende enn for noen år siden. Hvorfor skal samme tabben gjøres i Afghanistan?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media