Hva gjør vi med dette?

Vi spør ganske enkelt når vi får høre at en 15 år gammel gutt er stukket ned med kniv i en drabantby utenfor Oslo. Hvordan kunne det skje her? Det neste spørsmålet likner det første: Hva gjør vi med dette?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hendelsen, at en 15 år gammel gutt blir stukket med kniv mange ganger i magen og brystet, lar seg ikke plassere inn i forestillingene om hvordan vi lever her, hvilket samfunn vi har bygd opp og hvilke holdninger vi har felles.

  • Alle som er foreldre kjenner seg rammet når et barn omkommer i ulykker eller dør i sykdom. Angsten for å miste, som fester seg fra den dagen barnet blir født og som varer livet ut, hogger enda sterkere tak når et barn dør som offer for vold.

Angsten får følge av fortvilet raseri dersom det viser seg at volden står i forbindelse med historisk tankegrums og perverterte forestillinger om overmennesker og undermennesker.

De fem ungdommene som nå er siktet for drapet på Benjamin Hermansen som skulle fylt 16 år i vår, er knyttet til et slikt miljø. De kaller seg Boot Boys. Lederne der forsøkte for en tid tilbake å kjekke seg med å demonstrere på dødsdagen til ære for Rudolf Hess, som en gang hørte til Hitlers nære krets. De ville arrangere en hanemarsj i Oslo, men endte som maskerte og pistrete kyllinger i Askim.

I egne øyne var de den gangen sikkert helter, for dette er et trist miljø på avveier. En forvridd protest som domineres av folk som har mislyktes med mye. I sin lille forening kler de seg ut og finner opp seremonier som stenger ute virkeligheten og gir dem det løftet de ikke klarer å finne i den store verden.

I måten de geberder seg og isolerer seg i sin egen uvirkelighet, har de mange likhetstrekk med ungdommene i subkulturer som de såkalte A- og B-gjengene også er eksempler på.

  • Det er langt fram før politiets etterforskning, påtalemyndighetens vurdering av bevisene, og så eventuelt domstolens dom, slår fast at de som nå er siktet, også er skyldige i drapet på Holmlia og at drapet på Benjamin Hermansen eventuelt kan forklares med at de som drepte ham havnet på et politisk og historisk blindspor. Inntil da skal vi andre være tilbakeholdne med bastante konklusjoner og forklaringer.

Men i sorgen over tapet av et ungt menneskeliv må vi også ta inn over oss at den myrdede hadde afrikansk far og hørte til en gruppe mennesker som er gjenstand for et absurd hat og en meningsløs forakt fra dem som søker til slike organisasjoner som Boot Boys.

  • Noen av voldsdyrkerne i våre dager er tilsynelatende upolitiske slik som i kriminelle gjenger, men noen hører til på ytterste høyre fløy. Nynazismen er på frammarsj i det moderne og velstående Tyskland. Der har det funnet sted en serie drap og voldshandlinger med rasistisk motiv. De norske høyreekstremistene har en bred kontaktflate til nynazistene i Sverige, der nordmannen Erik Blücher har slått seg ned og fått en sentral posisjon som en slags forkvaklet ideolog og organisator. Svenske nynazister har begått et titall drap. Blant ofrene er fagforeningsfolk, kjente homofile og mennesker med minoritetsbakgrunn.

De var også en slags nazister de ungdommene som sto bak og gjennomførte henrettelsene av to av sine egne i det som ble kjent som Hadelandsdrapene. Men mest av alt var de en gruppe som følte seg utstøtt og derfor dyrket forvirrete forestillinger om absurd lojalitet, blodsbånd, hevn og revansje.

  • Siden nyttår er ett menneske blitt drept i en skuddveksling mellom to gjenger, og skuddsalver fra et automatvåpen er blitt løsnet mot en bil med fem ungdommer der tre ble alvorlig såret. Og natt til lørdag ble Benjamin Hermansen stukket ned og drept. Det fikk Dagsrevyen i går til å erklære at «En voldsbølge skyller over landet».

Midt i sjokket, sorgen og fortvilelsen over det som er skjedd, bidrar den slags tøv til å gjøre vondt verre. Men vi bør alle forsøke å finne de riktige svarene på det enkle, vanskelige spørsmålet om hvordan disse ulike og usammenhengende hendelsene kunne skje her.