Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hva gjør vi nå?

Også denne krigen kullkastet de såkalte scenariene og følger sin egen vei. Analysen om at Slobodan Milosevic ville finne fram fyllepennen for å skrive under Rambouillet-avtalen straks den første Tomahawken «tok ut» en av radarstasjonene i Serbia, var feil. Carl Bildts analyse som spådde terror og mange hundre tusen på flukt, var riktig. Så hva gjør vi nå?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Heller ikke advarslene fra lord Carrington, David Owen og general Rose vant gehør. Norske generaler har også advart, kanskje mest med utgangspunkt i militære vurderinger. Så nå er gode råd dyre. Ved å ta en snarvei til bruk av makt uten klar hjemmel i etablert internasjonal rett har vi i Vesten kanskje gitt avkall på et våpen som i det lange løp er sterkere enn bomber. I dag er håpet knyttet til den russiske delegasjonen i Beograd. Og skulle de lykkes, i denne eller neste omgang, bør konklusjonen være at det ikke finnes en snarvei utenom å samle hele det internasjonale samfunn bak anvendelse av makt og militære midler for å løse konflikter og hindre overgrep.

  •  Det som var en truende, humanitær katastrofe på Balkan, er nå under full utvikling. Bombene har utløst det som statsminister Kjell Magne Bondevik og alle hans kolleger i NATO sa de skulle forhindre. Så hva kunne vært gjort annerledes? Vi kjenner bare historien, aldri dens alternativ. Men tenk om USA i stedet for å boikotte og diskreditere FN hadde betalt sin gjeld til verdensorganisasjonen og lagt all sin energi i å støtte og styrke det internasjonale rettslige regimet som er bygd opp etter krigen?
  •  I går uttalte utenriksminister Knut Vollebæk at OSSE hadde spilt fallitt i Kosovo i forhold til sine grunnleggende prinsipper. Mon det? OSSE-observatørene ble trukket ut for å komme seg vekk fra skuddlinjen. Situasjonen var da truende, men langt fra dagens tragedie. Er det da ikke de såkalte «nye oppgaver» i NATO som Bondevik nylig fikk bred oppslutning i Stortinget for å støtte, som har spilt fallitt? Kanskje burde Norge foreslå å utsette det planlagte NATO-jubileet i slutten av april som skal vedta de såkalte «nye oppgaver» av den typen som nå blir prøvd i Kosovo.
  •  I USA har FN vært utsatt for en voldsom hetskampanje siden midt på syttitallet. Kampanjen har vært finansiert av konservative isolasjonister som egentlig ikke bryr seg stort om verdensorganisasjonen eller annen internasjonal rett enn den sterkestes. Det var en tragisk gavepakke til denne kampanjen, og en katastrofe for FN, da opphissete folkemengder i Somalia i 1992 slepte rundt i støvet, tråkket på og mishandlet døde, amerikanske soldater på FN-oppdrag. Det er blitt parole og amerikansk politikk at ingen amerikansk soldat skal stå under FN-kommando.
  •  Dette er også en del av bakgrunnen for USAs planer om å løsne på kravet til FN-mandat og gi NATO under amerikansk ledelse utvidet mulighet til å bruke militær makt. Mønsteret var innsatsen i Bosnia der FN-styrkene var ute av stand til å hindre folkemord. NATO overtok oppdraget, og bombet tilsynelatende Milosevic til Dayton. Men en grundigere analyse viser at NATO-bombene ble understøttet av en vellykket bosnisk-muslimsk offensiv, og Kroatias brutale og krigsforbryterske bombing av serbere i Krajina.
  •  Det er et tankekors at Norge ikke har hatt noe valg eller handlefrihet i opptrappingen til krigen mot Jugoslavia. USA tok styringen og leverte premissene. Kjell Magne Bondevik har rådført seg nøye med de andre partiene på Stortinget i prosessen, og han har fått full støtte for å stille seg solidarisk i alliansen.
  •  Hovedargumentet mot å gå til Sikkerhetsrådet, er at behandling i Sikkerhetsrådet gir Russland og Kina mulighet til å legge ned veto mot en politikk som USA mener er i landets interesse. Men er det noen vei utenom? Uten hjemmel og støtte fra hele det internasjonale samfunnet vil USAs og NATOs bruk av makt bli framstilt som om den militært sterkeste grupperingen forsøker å tvinge sin vilje gjennom med våpenmakt. Det kan føre til sammenbrudd i alle forsøk på å opprettholde og utvide en internasjonal rettsorden.