Hva gjorde Kabul-ambassadøren?

Full forvirring etter tre utredninger fra UD.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter tre utredninger fra UD, er det fortsatt uklart hva kriseleder og ambassadør Jan Erik Leikvangs rolle var under terrorangrepet mot Hotel Serena, hva han faktisk gjorde, og hva han visste.

En av de nye opplysningene UD har å bidra med om kriselederen, er at han mente det ikke var av avgjørende betydning å vite hvor på Hotel Serena Carsten Thomassen og Bjørn Svenungsen lå såret.

Nye svar til Stortinget

Det kommer fram av UD egen redegjørelse til Stortinget, som ble oversendt Kontroll- og konstitusjonskomiteen i går ettermiddag. Som svar på spørsmålet om hvorfor Carsten Thomassen ikke ble lokalisert tidligere, skriver UD:

«Det ble gjort flere forsøk på å få oversikt over situasjonen, status for de sårede og evakueringsmuligheter, både pr. telefon og gjennom forsøk på å ta seg opp i lobbyområdet. Det ble ikke ansett som avgjørende å vite nøyaktig hvor de sårede befant seg da det ble antatt at evakueringpersonellet ikke ville ha problemer med å finne dem når de ankom hotellet.»

Denne konklusjonen har UD kommet til, til tross for at de andre steder understreker at «under hele hendelsesforløpet rådet det kaotiske forhold på selve hotellet» og at «situasjonen (...) var svært anspent, uoversiktlig og til dels kaotisk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til Dagbladet har løytnanten som ledet evakueringen tidligere understreket at de kunne tatt med begge de to skadde, dersom de hadde fått vite hvor de befant seg.

Kriseleder uten svar

EVAKUERT: Her blir Dagblad-journalist Carsten Thomassen båret inn i Sisuen som fraktet ham til sykehuset. Forvirring rundt hvor på hotellet han lå, forsinket denne evakueringen med rundt en halv time. Likevel hevder UD i et nytt brev at denne informasjonen ikke var av avgjørende betydning. Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix
EVAKUERT: Her blir Dagblad-journalist Carsten Thomassen båret inn i Sisuen som fraktet ham til sykehuset. Forvirring rundt hvor på hotellet han lå, forsinket denne evakueringen med rundt en halv time. Likevel hevder UD i et nytt brev at denne informasjonen ikke var av avgjørende betydning. Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix Vis mer

Heller ikke i brevet til Stortinget svarer UD utdypende på hva kriseleder og ambassadør Jan Erik Leikvang gjorde under terrorangrepet. I sin første rapport om terrorangrepet, skrev UD dette om Leikvang:

«Ambassadøren har det overordnede ansvaret for krisehåndteringen på stedet, herunder ansvaret for å lede arbeidet når en krise oppstår.»

Likevel var Leikvang knapt nevnt i rapporten. Dette ville Stortinget ha et svar på, og når UD nå skal forklare hvorfor de ikke har omtalt ambassadørens handlinger, oppgir de følgende grunn:

«Ambassadøren hadde strategisk ledelsesansvar på stedet og var bare i liten grad involvert i operative beslutninger. Det er årsaken til at han bare omtales i begrenset grad i UDs redgjørelse.»

Men til Frps fraksjon i kontrollkomiteen er forklaringen enda en annen. Der er ambassadørens ansvar definert slik:

«Den operative innsatsen på skadestedet ledes av ambassadør eller dennes stedfortreder.».

Strategisk ledelse

I brevet der det heter at Leikvang bare har et «strategisk lederansvar», står det:

Hva gjorde Kabul-ambassadøren?

«Situasjonen stilte store krav til kommunikasjon og koordinering under ytterst vanskelige forhold. Dette var hovedoppgaven til ambassadøren.» Videre: «Ambassadøren var opptatt av å være telefonisk tilgjengelig for sine medarbeidere ved ambassaden, afghanske myndigheter, Utenriksdepartementet og andre, og hadde i løpet av kvelden en rekke samtaler med både ambassadens ansatte og afghanske myndigheter, foruten å bistå Utenriksministeren.».

Til tross for at ambassadøren ifølge UD «bare i liten grad» var involvert i operative beslutninger, står det også på side sju i svarbrevet følgende:

«Hans hovedrolle iht. instruksverket var å koordinere arbeidet, videreformidle informasjonen og etter hvert vurdere og ta stilling til ulike muligheter for evakuering av skadde og deretter alternativer for evakuering av de øvrige norske på hotellet, hvilket han gjorde.»

Dette står i en viss kontrast til det svaret Frp’s fraksjon i kontrollkomiteen fikk i går på sine spørsmål. Her skriver UD dette om evakueringen:

«Ambassaderåden og hennes medhjelpere fraktet Svenungsen ut i hotellets forgård på eget initiativ. (...) Heller ikke journalistene som var rundt Thomassen fikk noe råd om å bevege seg mot hovedporten. Bakgrunnen for dette var at ingen i delegasjonen i underetasjen (...) hadde tilstrekkelig oversikt over situasjonen til å komme med noen tilrådning om hvorvidt Thomassen burde flyttes eller hvor det ville være best å avvente evakuering.».

Forhandlingsklar

Hvordan Leikvang koordinerte arbeidet og videreformidlet informasjon, har UD fortsatt ikke klart å gi noe svar på. De forklarer i sitt brev imidlertid hvorfor kriselederen selv valgte å forlate kjelleren på hotellet, for å lete etter de skadde:

«Dette fordi han anså sine muligheter til å forhandle med eventuelle sikkerhetsvakter eller militært personell som større, i kraft av sin stilling som ambassadør.».

UD har heller ikke klart å få sin historie til å henge sammen fra det ene avsnittet til det andre. Først skriver UD at ambassadøren fikk vite at Thomassen var skadd «litt etter kl. 18:45». I neste avsnitt er historien blitt en annen. Der skriver de at ambassadøren litt før klokka 19 prøvde å ta seg opp i lobbyen. Ifølge UD var ambassadøren «på dette tidspunkt ikke kjent med at Thomassen var skadet. Det ble [han] først et kvarter senere».

I brevet til komiteen, skriver UD dette om hvorfor Thomassen ikke ble lokalisert: «UD har ingen utfyllende forklaring. (...). Når dette vurderes i etterhånd, er det etter UDs vurdering viktig å ha i mente at situasjonen på hotellet på dette tidspunktet var uavklart og farlig, og at de involverte var under et meget sterkt press.».

Men når Frp stiller samme spørsmål svarer UD:«Det ble gjort flere forsøk på å få oversikt over situasjonen. (...) Det ble ikke ansett som avgjørende å vite nøyaktig hvor de sårede befant seg.»

Dagbladet ba i går UD om en forklaring på disse, tilsynelatende, uoverensstemmelsene i rapporten. Det ville ikke UD bidra til. I en sms skriver kommunikasjonssjef Anne Lene Sandsten: «UD har i dag oversendt svar på spørsmålene fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det vil ikke være riktig å utdype svar i media, før komiteen har fått vurdert svarene.»

I KABUL: Norges ambassadør til Afghanistan Jan Erik Leikvang sammen med utenriksminister Jonas Gahr Støre under et tidligere besøk i Afghanistan.