Hva har vi lært?

Vi må gå til hates kilder, skriver Noam Chomsky, en av USAs fremste intellektuelle. Hans bok «9-11» har blitt en bestselger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De sjokkerende begivenhetene 11. september fikk mange amerikanere til å innse at de er nødt til å følge bedre med på hva den amerikanske regjeringen foretar seg i verden, og hvordan dette blir oppfattet.

Presidenten er ikke den første som har stilt spørsmålet: «Hvorfor hater de oss?» I et stabsmøte for 44 år siden omtalte president Eisenhower «hatkampanjen mot oss (i den arabiske verden), ikke fra regjeringene, men fra folket». Hans National Security Council skisserte noen grunnleggende årsaker: USA støtter korrupte og undertrykkende regimer og motarbeider politiske og økonomiske framskritt fordi det er i landets interesse å kontrollere regionens oljeressurser.

Undersøkelser foretatt i den arabiske verden etter 11. september viser at de samme grunnene er like gyldige i dag, og at de er blandet med ergrelse over spesifikke sider ved USAs politikk.

For å sitere et ferskt eksempel: I 1. august-nummeret av Far Eastern Economic Review skriver Ahmed Rashid, en internasjonalt anerkjent spesialist på regionen, at det i Pakistan er «voksende irritasjon over at støtte fra USA gjør det mulig for (Musharrafs) militære regime å utsette demokratiseringsløftene».

I dag gjør vi oss selv en bjørnetjeneste hvis vi velger å tro at «de hater oss» og «hater våre friheter». Tvert imot, vi finner disse holdningene hos mennesker som liker amerikanere og som beundrer mange sider ved USA, også landets friheter. Det de hater er amerikansk politikk som hindrer dem i å oppnå de frihetene de etterstreber.

VI MÅ OGSÅ være klar over at store deler av verden oppfatter Washington som et terroristregime. I nyere tid har USA tatt initiativ til eller støttet aksjoner i Colombia, Nicaragua, Panama, Sudan og Tyrkia som svarer til den offisielle amerikanske definisjonen på «terrorisme» - når amerikanere bruker termen i omtale av sine fiender.

I det nøkterne establishment-tidsskriftet Foreign Affairs skrev Samuel Huntington i 1999: «Mens USA med jevne mellomrom fordømmer ulike land som «røverstater», er landet selv etter mange andre lands mening i ferd med å bli røversupermakten... den største eksterne trussel mot deres samfunn.»

Slik innsikt endres ikke av det faktum at et vestlig land 11. september på hjemlig grunn ble utsatt for et grufullt terrorangrep - et angrep av en type som ofre for Vestens maktbruk kjenner så altfor godt.

Dagens «hatkampanje» i den arabiske verden får selvsagt også næring fra USAs politikk overfor Israel/Palestina og Irak. USA har ytt avgjørende støtte til Israels brutale militære okkupasjon, som har pågått i 35 år.

ET TIÅR med harde sanksjoner framtvunget av USA har styrket Saddam Husseins posisjon i Irak, samtidig som det har ført til at hundretusener av irakere har mistet livet - kanskje flere enn de «som har blitt drept av alle såkalte masseødeleggelsesvåpen gjennom historien», skrev militæranalytikerne John og Karl Mueller i Foreign Affairs i 1999.

Washingtons nåværende begrunnelse for å gå til angrep på Irak har mindre troverdighet enn president Bush nr. 1 hadde da han ønsket Saddam velkommen som alliert og handelspartner etter at han hadde utført sine mest brutale gjerninger - som i Halabja, der Irak angrep kurdere med giftgass i 1988.

På den tida var morderen Saddam langt farligere enn han er i dag.

Radikale islamistiske ekstremister håper ganske sikkert at et angrep på Irak vil føre til mange dødsfall og store ødeleggelser, og dermed styrke rekrutteringen til terroraksjoner. Sannsynligvis er de også takknemlige for «Bush-doktrinen», som proklamerer retten til å gå til angrep på potensielle trusler. En uendelig krig innebærer en langt større fare for amerikanerne enn konkrete fiender gjør, av grunner som terroristorganisasjonene forstår utmerket godt.

FOR TJUE ÅR SIDEN presenterte den tidligere sjefen for israelsk militæretterretning, Yehoshaphat Harkabi, et poeng som stadig har gyldighet:

«Å tilby palestinerne en hederlig løsning som respekterer deres rett til selvbestemmelse: Det er løsningen på terrorproblemet,» sa han. «Når myra forsvinner, blir også myggene borte.»

Lenge før 11. september var det klart at moderne teknologi innebærer at de rike og mektige vil miste sitt monopol på voldsmidler og kan regne med å bli utsatt for brutale aksjoner på egen jord.

Hvis vi insisterer på å skape flere myrer, vil det også komme mer mygg, med fryktinngytende ødeleggelseskapasitet. Hvis vi i stedet bruker våre ressurser til å tørke ut myrene og gå til «hatkampanjenes» kilder, kan vi ikke bare redusere truslene vi står overfor, men også leve opp til idealer som vi bekjenner oss til - og som ikke er utenfor rekkevidde hvis vi velger å ta dem alvorlig.

(Distribuert av The New York Times Syndicate)

BRENNER SYMBOLET: Pakistanske menn brenner det amerikanske flagget under en demonstrasjon i den pakistanske byen Quetta, 28. september i fjor. «Slåss mot USA» og «Vi elsker Osama» var budskapene.