Hva kan vi lære?

Propagandaen som var grunnlaget for angrepet mot Irak var forfalsket og manipulert. I likhet med den USAs propaganda for å få fjernet Salvador Allende, skriver Erling Borgen på 30-årsdagen for kuppet i Chile.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALT ER

forandret etter 11. september, sies det. Datoen er blitt et symbol på terror, skrekk og død. Det som skjedde i USA for to år siden, er brukt som begrunnelse for kriger både i Afghanistan og i Irak.

Afghanistan-krigen har vi deltatt i. Irak-krigen er vi også etter hvert blitt en del av, fordi norske soldater nå er utplassert i Irak - side om side med invasjonsstyrkene. Men det finnes også et annet 11 september. I dag er det 30 år siden general Augusto Pinochet gjennomførte sitt blodige militærkupp i Chile. Et militærregime der 3000 ble drept, titusener arrestert og torturert, mens mer enn en million mennesker flyktet ut av landet. 8000 chilenere kom til Norge. Marerittet varte i 18 lange år.

DET ER IKKE

en gang omstridt å slå fast at kuppet ble gjort mulig takket være støtte og planlegging fra USA, CIA og Henry Kissinger. Offentlige dokumenter lagt frem i Washington dokumenterer at USA var bevisst på å ødelegge Chiles økonomi, for dermed å skape kaos og opposisjon mot verdens første valgte marxistiske president, Salvador Allende.

USA og landets utenriksminister, Henry Kissinger, konspirerte med generalenes maktapparat, og var både med på å finansiere kuppet, og ble etter kuppet fullt orientert om Pinochets grove menneskerettighetsbrudd.

I DAG

kan vi slå fast at det går en rød og blodig tråd fra det USA-støttede militærkuppet i Chile i 1973, via et utall USA-invasjoner - og frem til det som nå utspiller seg i Irak. Den røde og blodige tråden er basert på løgner, propaganda og falske rapporter. Alt det som har skapt enorme politiske problemer for parhestene George W. Bush og Tony Blair.

I månedene før USA og Storbritannia gikk til angrep på Irak, fordi det hastet sånn på grunn av landets masseødeleggelses-våpen, vokste det frem en internasjonal fredsbevegelse verden tidligere ikke har sett maken til i moderne tid. Her i Norge besto fredsbevegelsen av 202 organisasjoner med over 1,2 millioner mennesker.

Det er liten tvil om at det var denne fredsbevegelsens kraft og styrke som førte til at statsminister Kjell Magne Bondevik valgte å gå mot USA og utenriksminister Jan Petersen, som nå i ettertid har sagt at det ikke er en problemstilling hvorvidt USA og Storbritannia gikk til krig i Irak på falske premisser fordi Norge ikke støttet krigen og derfor ikke kan si at vi føler oss ført bak lyset. Som vi husker har også utenriksminister Petersen beklaget at FN ikke fulgte USA i Irak-spørsmålet.

DA DEBATTEN RASTE

som verst i Norge før krigen startet, ble den norske fredsbevegelsen skjelt ut for å være «Saddam Husseins nyttige idioter». Vi ble kalt naive, kunnskapsløse og godtroende av flere fremtredende debattanter. KrFs tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, Janne Haaland Matlary, kastet seg for eksempel over biskop Rosemarie Køhn og sa at biskopen gjerne kunne mene noe om Irak. Men når evnen til politisk analyse er totalt fraværende, slik som i Køhns kritikk av regjeringen; blir hennes bidrag både moraliserende og ukvalifisert.

Ukvalifisert? Matlary mente før krigen at Irak «hadde biologiske og kjemiske våpen i et ukjent omfang», i likhet med de fleste norske offiserer som sto frem på TV og var eksperter.

NÅ VET VERDEN

at okkupasjonsmaktene ikke har funnet noen slike våpen - og at den propagandaen som var grunnlaget for angrepet var forfalsket og manipulert. I likhet med den propagandaen USA sto bak, for å få fjernet Salvador Allende i Chile for 30 år siden.

Det er på tide å oppsummere og diskutere det som er skjedd i Irak i løpet av det knappe halvåret som er gått siden okkupasjonsmaktene «frigjorde» landet.

Alle dem som støttet USAs krig i Irak - og som også arbeidet for at Norge skulle bli en del av denne krigen, synes ikke å ta initiativet til en slik nødvendig debatt. Det gjelder for eksempel VGs politiske redaktør, Olav Versto, som kommenterte situasjonen slik i Norges største avis, etterat USA hadde «vunnet» (12. april): «Den amerikansk-britiske krigsmaskinen har frigjort Irak fra Saddam Husseins despoti. Det er ikke første gang et folk har USA og Storbritannia å takke for frihetens mulighet, og det blir neppe den siste heller.»

NÅR MAN I DAG

ser på kaoset, terroren og utviklingen i Irak er det grunn til å spørre hva vi og verden kan lære av Irak-krigen - og hva som er blitt konsekvensene av den.

Det er også grunn til å spørre hva statsminister Kjell Magne Bondevik har lært av krigen. Han som var så tydelig lettet, da han kom ut etter møtet med president George W. Bush i Det hvite hus 17. mai. De gode relasjoner var gjenopprettet!

Og nå har Norge til og med sendt soldater til Irak. Norge bistår den USA-ledede administrasjonen av landet. Norge legitimerer dermed krigen på etterskudd, bidrar til en okkupasjon av landet og er også part i den borgerkrigen som nå pågår i Irak.

HENSIKTEN

med denne krigen har jo vært å skape verden om til et tryggere sted etter 11. september. Men i Irak mestrer overhodet ikke USA situasjonen. Det er allerede drept flere i Irak etter krigen enn mens krigen raste. Isteden for å etablere et liberalt demokrati, som var meningen, er det skapt politisk anarki med terrorgrupper og en ytterligere destabilisering av landet.

Vi ser nå helt tydelig at USA ikke har hatt noen strategi for hva som skulle skje med Irak etter krigen. Situasjonen begynner å minne om USAs skjebne under Vietnam-krigen, der fienden eksisterte overalt og ingen steder.

Og i 2004 er det presidentvalg i USA. Et valg som Bush kan tape om USA fortsatt står i Irak - og amerikanske soldater i stadig større grad sendes hjem i lik-poser.

SELV OM BUSH

naturlig nok vil erklære en endelig seier, dersom Saddam Hussein fanges, er det uansett ingen seier over den internasjonale terrorismen.

11. september er blitt en skjebnedato for USA, men også for en hel verden. Tragedien i New York var begrunnelsen som ble brukt for å gå til angrep på Afghanistan og Irak. Det var begrunnelsen for at USA ga blaffen i FN, og seinere har truet og straffet allierte, og innført lover som undergraver enkeltindividenes sikkerhet.

11. SEPTEMBER

er blitt en symboldato for krig, kupp og terror. La oss isteden benytte sjansen til å gjøre om denne dagen til en internasjonal freds- og menneske-rettighetsdag. En kampdag for menneskeverd og likhet.