Hva med mannen ?

Det er noe bittersøtt over det, dersom dette hundreåret går ut med mannen som offer. 1900-tallet startet med kampen for kvinnelig stemmerett og ender med spørsmålet om den marginaliserte mann. Han som er på defensiven, han som kvinnen har rast ifra og som ser hele sin samfunnsrolle forvitre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Susan Faludis bok 'Stiffed - the betrayal of the modern man' kommer ut torsdag i kommende uke. Forhåndsinteressen i internasjonale aviser og tidsskrifter tyder på at hun har truffet en nerve. Hun fortolker noe mange har sett, men ikke tort å sette ord på. Kanskje måtte det en grunnsolid feminist til for å ta opp en så politisk ukorrekt tema.

,ø,øDet har ikke vært gode tone å snakke om mannens tap. Det er langt igjen til full likestilling for kvinner, så han får sannelig klare seg. Jeg tror det perspektivet er feil. Mannens marginalisering har å gjøre med langt mer enn kvinners inntreden og mulige suksess i arbeids og samfunnsliv. Kjønnskampen er nok den arena hvor mannens tap er tydeligst. I Norge har han tapt retten til å få sitt slektsnavn automatisk knyttet til sine barn. Han må finne seg i kjønnskvotering og til store forventninger om deltagelse på den private arena.

Men det stopper ikke der. En rekke andre store omveltninger i samfunnet har vist seg å få brodd mot mannen. Forsvunne industriarbeidsplasser, mindre militært forsvar og redusert status for samfunnsansvar, men også de feminine verdiers inntog. Stakkars den mann som i dag ikke kan snakke om følelsene sine.

For noen uker siden leste jeg en artikkel i The New York Times om å kunne forhåndsbestemme et barns kjønn. Artikkelen het: 'Getting the girl', - hvordan få jente. I seg selv en uskyldig tittel, men den slo meg som en del av et mønster i vår del av verden.

,ø,øSusan Faludi har gjort sine undersøkelser om mannens liv og levnet i USA. Et land hvor samfunnsendringer ofte slår hardere ut enn i Europa. Jeg tror likevel at hennes observasjoner har mer allmen gyldighet. Hennes påpekning av maskulinitet og mandighet er interessant. Hun hevder at vi lever i et samfunn som fremelsker maskulinitet, men som ikke har respekt for mandighet. Hun har unektelig et poeng i at reklame og underholdningsindustrien nedverdiger mannen. Han er enten et maskulint testosteron-dyr med ville drifter i Calvin Klein -underbukser eller en tulling som får spaghetti i hodet eller aviser på tvers i munnen.

Mandighet derimot handler om å være stødig, pålitelig, ansvarlig og samfunnsengasjert. Egenskaper som tildels er mangelvare i vårt samfunn. Det er ikke positivt når denne samfunnsbærende rollen ikke får respekt og dermed svinner hen. I det svarte USA og i Karibia er mønsteret allerede at mor, bestemor og barn er de stabile enhetene i samfunnet, mennene er noen som kommer og går.

,ø,øEn av de som tidlig så mannens marginalisering var den britiske feministforfatteren Fay Weldon. Hun har fire sønner og oppdaget etterhvert at de stilte bak i køen på en rekke felt. Kvinnelige studenter var foretrukne, jobber ble kvotert til kvinner og gutta var 'annenrangs' i tidsriktige kretser. Weldon mener feminismen har skapt kvinnelige monstre under dekke av frigjøring. I sin siste bok 'Store jenter gråter ikke' skriver hun om Saffron, en grusom, egoistisk og kynisk ung kvinne. Egenskaper som er blitt oppmuntret hos henne i oppveksten, fordi de representerte frigjøring.

,ø,øDet nå henfarne mannsrolleutvalget tenkte nok ikke slik. Den gangen var diskusjoner om mannsrollen mest et spørsmål om hvordan menn kan tilpasse seg en ny kvinnerolle. Nå er det duket for atskillig tøffere slag. En av observasjonene Faludi gjorde på sine USA-reiser var at unge menn ikke hadde lært av sine fedre hva det vil si å være mann. På den andre siden av jordkloden, i København er det et rådgivningsenter for forvirrede, rasende og ulykkelige menn. I følge avisa Politiken er det ett spørsmål de ansatte til stadighet må svare på: Hva vil det egentlig si å være mann?