HARME:  Hadia Tajik, leder av justiskomiteen på Stortinget,  mener berettiget harme ikke bør gi mildere straff i partnervold-saker. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HARME:  Hadia Tajik, leder av justiskomiteen på Stortinget,  mener berettiget harme ikke bør gi mildere straff i partnervold-saker. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Hadia Tajik i Stortingets spørretime nå

- Hva mener justisministeren om berettiget harme og partnervold?

Arbeiderpartiet vil ta politiske initiativ for å stoppe at paragrafen om berettiget harme blir brukt for å gi mildere straff. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hadia Tajik, Arbeiderpartiets nestleder og leder i justiskomiteen, stilte følgende spørsmål til justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) i dagens spørretime i Stortinget:

«For få dager siden falt en dom i Stavanger tingrett. En mann banket opp kona si etter å ha funnet bilder på mobilen hennes, som viste at hun hadde vært utro. Domstolen gav ham en mildere dom enn han ellers ville fått, med henvisning til straffelovens paragraf 80 bokstav e, første ledd – om såkalt berettiget harme.

En tilsvarende sak kjenner vi fra tingretten i Kristiansand i fjor. En gravid kvinne ble slått, sparket og påført kutt på kroppen. Men fordi voldsmannen nettopp hadde fått vite at hun – som da var kjæresten hans – hadde vært med en annen mann, fikk han mildere straff.

President.

Domstolen behandler enkeltsaker. Det gjør ikke vi. Så heller ikke utfallet i disse sakene tar vi stilling til.

Men vi er lovgivere. Vi bestemmer prinsippene folk blir dømt etter. Vold i nære relasjoner er et viktig tema for oss i Arbeiderpartiet. Vi registrerer at Riksadvokaten har prioritert dette, det er vil glade for.

Samtidig ser vi at det er helt nødvendig å bruke denne dagen – 8. mars, kvinnedagen i 2017 – til å stadfeste: Det finnes ikke berettiget harme i en partnerrelasjon. Det finnes ikke noe raseri som gjør det greit å banke kona di.

Hvis rettspraksis utvikler seg i motsatt retning, er vi i Arbeiderpartiet beredt til å ta politiske initiativ for å stoppe at paragrafen om berettiget harme blir brukt i partnervoldssaker.

Her er mitt spørsmål, President, er justisministeren beredt til det samme?»

Per-Willy Amundsen svarte at han ikke finner det riktig å ta initiativ til å endre loven på bakgrunn av en enkeltsak og viste til at domstolen har stor frihet når det gjelder straffeutmåling.

- Jeg synes svaret fra justisministeren er oppsiktsvekkende når han ikke vil være med på å presisere at loven ikke gjelder for partnervoldsaker, repliserte Hadia Tajik.

Justisministeren svarte at han la til grunn at Tajik i likhet med ham selv mener at domstolen skal være uavhengig.

- Men lovgiver har plikt til å se om loven er i pakt med den alminnelige rettsoppfatning. Å bekjempe partnervold er en prioritert oppgave for regjeringen. Men vi kan ikke på bakgrunn av en enkeltsak endre loven, sa Per-Willy Amundsen.

- Gir passiv aksept

- Justisministeren har brukt kvinnedagen til å gi sin passive aksept til kvinnefiendtlige holdninger, kommenterer Hadia Tajik overfor Dagbladet.

Hun mener det er helt greit at ikke Per-Willy Amundsen går inn i saken fra Stavanger.

- Hva utfallet der blir er helt opp til domstolen. Men at justisministeren ikke vil ta ansvar for rettsutviklingen i landet, en utvikling vi har sett også i andre saker, og som politikere må ta stilling til på prinsipielt grunnlag - det er vanskelige å begripe. Da er det vel ikke så viktig for ham. Det er det for oss, uttaler Hadia Tajik.

Åpner for lovendring - på sikt

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier han må se om det faktisk er slik at menn som banker utro kvinner får midlere straff, før han eventuelt kan endre loven.

- Og dersom det er slik, så vil jeg ikke avvise å endre loven. Absolutt ikke. Men som justisminister kan jeg ikke endre loven basert på én dom som ikke er rettskraftig ennå, sier Amundsen, før han medgir at dommen fra Stavanger tingrett virker utdatert:

- Jeg tror alle ser at dette er gammeldags rettspraksis, basert på en gammel dom, og jeg tenker det hadde vært interessant om saken ble dratt helt til Høyesterett for en ny prøving nå. Det er nok ikke sikkert bruken av «berettiget harme» er like relevant i 2017 som det var den gang. Det er ikke sikkert vi må endre loven for rettspraksisen kan også endres her, avslutter Amundsen.