Hva nå, Dilma?

Det hjalp ikke for Dilma Rousseff å hylle demonstrantene og å sette ned prisen på buss-billettene. Demonstrasjonene bare økte i omfang og fikk et noe mer voldelig tilsnitt.

GIR SEG IKKE: Politiet prøver å stanse demonstyranter som forsøker å storme inn i utenriksdepartementets bygning i Brasilia. President Dilma Rousseff sammenkalte sine statsråder til krisemøte i dag, fredag. Foto: AP / Scanpix / Agencia Brasil / Valter Campanato
GIR SEG IKKE: Politiet prøver å stanse demonstyranter som forsøker å storme inn i utenriksdepartementets bygning i Brasilia. President Dilma Rousseff sammenkalte sine statsråder til krisemøte i dag, fredag. Foto: AP / Scanpix / Agencia Brasil / Valter CampanatoVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag sammenkalte Brasils president regjeringa til krisemøte, etter å ha avlyst et offisielt besøk til Japan, som skulle begynne mandag, kvelden før, da hun så demonstrasjonene svulme over hele landet. Krisemøtet begynte klokka 14.30 norsk tid.

Hva nå, Dilma? er spørsmålet man stiller seg på alle kanter.

Ingen imot De første demonstrasjonene i São Paulo, mot et påslag på 20 centavos (56 øre) på buss-billettene, var sammenkalt av Movimento Passe Livre («Bevegelsen Fribillett»), ei ytterliggående gruppe med det utopiske målet å gjøre alle offentlige kommunikasjoner gratis. De var det lett for mange å avfeie.

Men nå samler demonstrasjonene store grupper med vidt forskjellige krav. Og det er omtrent ikke en brasilianer å oppdrive som vil ta avstand fra dem. Til og med fotball-ikonet Pele måtte snu etter først å ha bedt demonstrantene å dra hjem.

Sløsing Etterhvert rettet demonstrasjonene seg mot korrupsjon og sløsing, og kravene kom om bedre skoler, bedre helse og bedre offentlige kommunikasjoner. Og mens manges øyne retter seg mot fotball-kampene under et slags prøve-VM, har man satt søkelyset på de enorme kostnadene ved å avholde først verdensmesterskapet i fotball og så sommer-olympiaden. Så langt har Brasil brukt svimlende 7 milliarder reais (18,5 milliarder kroner) på å oppgradere fotball-stadioner foran mesterskapet.

Så da sier demonstrantene på sine bannere: «Første verdens stadioner, tredje verdens skoler og sjukehus».

Men ordførerne i São Paulo og Rio de Janeiro sitter nå med ei regning for å ha satt ned prisen på buss-billettene igjen. Og det kan, ironisk nok, gå ut over budsjettene til skole og helse, som demonstrantene krever mere av og med bedre kvalitet. Men de hadde ikke noe valg, særlig ikke når president Rousseff ga demonstrantene politisk støtte.

Et tankekors Brasil står midt i et underlig politisk tankekors, som logisk sett ikke skulle være mulig: Store folkemasser demonstrerer mot noe og for noe annet, men alle er enige med dem, til og med landets president og hennes regjering! Den politiske opposisjonen kan ikke fiske støtte blant demonstrantene ved å angripe regjeringa når regjeringa støtter demonstrantene. Og det er vel ingen god ide å angripe både regjering og demonstranter.

Naturligvis er ikke dette sant. De korrupte står ikke fram og forsvarer korrupsjon. Og de som sløser med folkets penger står ikke fram og forsvarer sløseri. De holder kjeft. Men det er altså knapt noen i det hele tatt som sier seg uenige med demonstrantene, utover å fordømme voldsbruk og plyndring, men det gjør også det store flertallet av demonstrantene.

Nye demonstranter Hvem disse demonstrantene er har Datafolha, som hører til avisa Folha de São Paulo, kartlagt:

• 84 % er partiløse
• 77 % har høyere utdanning
• 22 % er studenter
• 53 % er under 25 år
• 71 % demonstrerer for første gang

Datafolha har også kartlagt hva de mener er deres viktigste krav:

• 56 % mot økt billett-pris
• 40 % mot korrupsjon
• 31 % mot politiets vold og undertrykkelse
• 27 % for bedre offentlig transport
• 24 % mot politikere

Foreløpig viser demonstrantene ingen tegn til å gi seg. Men det er heller ikke mulig for landets politiske institusjoner å innfri deres krav. Underlig nok kan det bli vanskelig for president Dilma Rousseff å få roet ned noen demonstranter som hun er enig med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.