FEIRES: Ti-tusener av tilhengere feiret Mohammed Mursi fra Det muslimske brorskap da det ble klart i går at han er valgt til Egypts president. AFP PHOTO / MOHAMMED ABED
FEIRES: Ti-tusener av tilhengere feiret Mohammed Mursi fra Det muslimske brorskap da det ble klart i går at han er valgt til Egypts president. AFP PHOTO / MOHAMMED ABEDVis mer

Hva nå, Egypt

Mohamed Mursi vant presidentvalget, men han har ikke vunnet makta - i hvert fall ikke foreløpig, skriver Jan-Erik Smilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JUBELEN BRØT LØS på Tahrir-plassen i Kairo og over store deler av Egypt ved 16.30-tida i går ettermiddag. Det muslimske brorskaps kandidat til presidentembetet, Mohamed Mursi, ble erklært valgvinner med 51,7 prosent av stemmene, mens motstanderen, den avsatte president Hosni Mubaraks mann, Ahmed Shafiq, fikk 48,7 prosent.
Egypt har fått sitt første folkevalgte statsoverhode. Det muslimske brorskap har vunnet folkets flertall 84 år etter at den da ukjente folkeskolelæreren og religiøse agitatoren Hassan al-Banna fra Mahmoudiyah i Nildeltaet nordvest for Kairo, startet den sunnimuslimske organisasjonen. I begynnelsen hadde den bare få medlemmer, men skal ha hatt flere hundre tusen på 1940-tallet — før president Gamal Abdel Nasser forbød hele brorskapet på 1950-tallet. Siden det har medlemmene operert som uavhengige politikere, men drevet et utstrakt sosialt og medisinsk arbeid i et land der myndighetene har sviktet mange av sine forpliktelser.
SVÆRT FÅ eller ingen hadde for halvannet år siden trodd at brorskapet skulle bli det største partiet i den nå oppløste nasjonalforsamlingen, og i hvert fall ikke at en av muslimbrødrene skulle bli president. Men det er en seier med bismak.
Det er de militære som etter alt å dømme vil sitte med makta i Egypt — selv etter at Mursi har tatt over. Det styrende militærrådet som nylig oppløste nasjonalforsamlingen, har gitt seg selv den juridiske og lovgivende myndighet, i hvert fall foreløpig. Militærrådet har fratatt landets president ledelsen for de militære styrker, nektet ham å blande seg inn i deres virksomhet, og de skal ha siste ord både når det gjelder budsjetter og lover. I tillegg skal den grunnlovlovgivende forsamling utnevnes av generalene og ikke av de nå avsatte parlamentarikerne. Mursi vil få anledning til å utnevne statsminister og regjering, men det er få som tror han vil kunne gjøre dette uten militærrådets godkjenning. Så hva står han igjen med?
HAN HAR TITTELEN, og han har muligheten til å sikre seg økt oppslutning blant det egyptiske folk. Men det krever kløkt, og Mursi, som bare var brorskapets andrekandidat, er ingen politiker og mangler både karisma og erfaring. Men mange sier at han blir kontrollert og gitt råd av tungvekterne i brorskapet.
Brorskapet gjorde en tabbe ved å spille enerådende mens nasjonalforsamlingen ennå eksisterte. Det førte til splid med den mer sekulære og liberale delen av befolkningen som var en viktig del av den egyptiske revolusjonen. Men torsdag overrasket Mursi de fleste ved å gjøre det klart at han åpnet for en kristen kopter eller en kvinne som visepresident, at statsministeren ikke skulle være fra Det muslimske brorskaps frihets- og rettferdighetssparti og at han ville utnevne en samlingsregjering. Mange av brorskapets tvilere mener dette bare er taktikk, for seinere å jobbe mot en islamsk stat. Andre tror at brorskapet innser at det er den eneste måten å unngå en voldelig konfrontasjon med de militære og Mubarak-regimets øvrige tilhengere og å forhindre en intern splittelse.
DET HAR GÅTT rykter om at de militære og brorskapet har vært i hemmelige forhandlinger i flere dager, der valgvinnerne skal ha få trukket opp noen røde linjer de ikke kan trå over. For det er neppe noen tvil om at de militære har visst at Mursi var vinneren. Hadde Shafiq gått av med seieren, hadde de ikke trengt å innskrenke presidentens makt. Men ryktene om at Shafiq kanskje likevel ville bli erklært vinner, fikk vind i seilene da valgkommisjonen torsdag utsatte offentliggjøringen av valgresultatet. At dette ble gjort for å behandle over 400 klager fra siste valgomgang, var det få som trodde på. Valgkommisjonens leder Farouk Sultan brukte imidlertid nesten en time i går på å ramse opp uregelmessigheter som siden torsdag var rettet opp. De justerte tallene han presenterte var så lave at de uansett ikke ville fått noen betydning, men de overbeviste nok mange om at utsettelsen var nødvendig.
SPØRSMÅLET er hva som nå skjer. Militærrådet har sagt det skal gi makta til den nyvalgte presidenten 1. juli. Det gjør det nok formelt, men neppe reelt. Demonstrantene på Tahrir-plassen jublet i går, men mange av dem, spesielt unge mennesker, har sagt de blir på plassen til de militære har gitt fra seg makta for godt. Da må de kanskje sitte der til de blir pensjonister.
Den nærmeste tida vil vise om Egypt går mot roligere tider eller om det bryter ut en ny revolusjon. I øyeblikket er det glede. Blir det sivile lederskapet bundet på hender og føtter av de militære, finner folk seg neppe i det. De kjempet for å bli kvitt Mubarak-regimet, ikke for å underlegges hans støttespillere og å leve i et skinndemokrati. Spørsmålet er også om en samlingsregjering kan klare å holde sammen i et såpass splittet land som Egypt tross alt er.