Hva nå, politimester?

Politiet sliter etter løslatelsen i trippeldrapssaken. Kolleger innen påtalemyndigheten reagerer på vinglingen til Romerike politidistrikt. Nå er også forholdet mellom Kripos og Romerike politidistrikt iskaldt. Hva nå, politimester Jørgen Høidahl?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Veronica og Per savner gården

- Jeg vil ikke bruke ord som nederlag, men det er klart at når vi ber om en rettslig kjennelse om fortsatt varetekt, så ønsker vi det. Vi fortsetter imidlertid etterforskningen med uforminsket styrke, og lagmannsrettens kjennelse om løslatelse betyr jo at vi må legge opp etterforskningen noe annerledes enn hva vi har gjort til nå, svarer Høidahl. Han har det overordnede ansvaret for etterforskningen i en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker.

Møtt med undring

Mandag kveld sto politiet fast ved at de ville ha Høyesterett til å behandle løslatelsen i Orderud-saken. Men allerede tidlig i går ombestemte politijuristene på Romerike seg. I går trakk politiet kjæremålet tilbake.

Selv i påtalemyndigheten ristes det på hodet over håndteringen til Romerike politidistrikt de siste dagene. Bare i løpet av mandag fikk politiet tre avgjørelser mot seg i retten.

- Dette har vel skjedd litt etter innfallsmetoden, sier Tor Kjærvik, som er forsvarer for Kristin Kirkemo. Han har selv en fortid som politijurist nettopp på Romerike.

- Jeg er tvilende til om politiet håndterer denne saken med nødvendig forsvarlighet. Kjæremålet etter løslatelsen føyer seg inn i rekken som jeg har påpekt tidligere: Politiet har hatt en går-det-så-går-det-holdning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedtabben

Den største tabben politiet har gjort i denne saken, var å oppheve brev- og besøkskontrollen for Per og Veronica Orderud. Politiet sier selv at de følte de måtte gjøre det på grunn av signalene som kom fra Høyesterett. Men en rekke jurister både innenfor og utenfor politiet mener at dette var en feilvurdering av dimensjoner.

Høyesterett sa nemlig bare at lagmannsretten hadde begrunnet bruken av brev- og besøkskontroll for dårlig. Derfor ble saken sendt tilbake til ny behandling i lagmannsretten. Hadde politiet latt saken gå sin gang i rettsapparatet, ville lagmannsretten ha kommet med en ny og bedre begrunnet kjennelse om fortsatt brev- og besøkskontroll.

Men i stedet opphevet politiet selv restriksjonen for ekteparet. Det ble brukt som direkte argument for løslatelse i forhørsretten fredag, og var også med på å minimalisere politiets sjanser til å få medhold i lagmannsretten.

Isfront

Forholdet mellom Kripos og Romerike politidistrikt har vært iskaldt i faser av etterforskningen. Opphevelsen av brev- og besøkskontrollen for ekteparet vakte blant annet sterke reaksjoner i Kripos.

I starten av etterforskningen var Kripos-ledelsen rasende på lekkasjer til pressen og manglende mediestrategi. Den interne kommunikasjonen mellom Kripos og Romerikes politijurister var også helt elendig. Kritikken fra Kripos resulterte i at det ble gjort endringer i organisasjonen, og at det blant annet ble utnevnt en egen pressetalsmann.