Hva om vi satte Hagen på tiltalebenken?

I går satt jeg i forhørsretten og lurte på om det ville være mulig å sette Carl I. Hagen og andre politikere på tiltalebenken. De kunne anklages for å rasere deler av velferdsstaten som handler om ungdom under femten år. De kunne anklages for mobbing av flyktninger og innvandrere, skriver Dagbladets ARNE O. HOLM.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det tenkte jeg mens Hagen satt i den samme forhørsretten og stirret på en femtenåring som politiet ville sette i fengsel fordi de følte seg tvunget til å svare på inntrykket av at en voldsbølge skyller over landet.
  • Først reagerte justisministeren, som dyttet i politimesteren i Oslo som igjen dyttet aktor inn i forhørsretten med krav om å begjære femtenåringene satt i varetektens forebyggende helvete.
  • Det eneste Carl I. Hagen kunne gjøre, når hans poeng for lengst var brukt, var å finne veien til forhørsretten.
  • Like før retten ble satt hadde jeg gått forbi åstedet for mandagens slagsmål. Bare 94 skritt fra Per Ståle Lønnings domstol i TV2 hadde gjengen slått til. De hadde slått til akkurat der hvor hovedstaden pusser opp sin fasade med varmekabler under brosteinen slik at kommentatorene skal kunne gå tørrskodd fra Justiskomiteen og inn i TV-studiene for å svare på spørsmål om hvorfor ungdom ikke lever etter normene slik komiteen har definert dem.
  • Det var egentlig da jeg begynte å lure på om det er mulig å sette Hagen på tiltalebenken, for å spørre om han vet hvem som rammes når kommunebudsjettene, slik han foreslår, skal kuttes med sju milliarder. Eller spørre hvorfor han må kutte tilbudene til ungdom under 15 år, når han har ubegrensede midler til å straffe ungdom over 15 år.
  • Jeg vil spørre fordi det hver gang en voldsbølge rammer Norge står Høyre-politikere og Frp-politikerne og hvem de nå er og roper på handling fra barnevern og institusjoner og lærere og alle andre som daglig møter ungdommen som denger løs på uskyldige mennesker, mennesker som for alt jeg vet ikke engang har stemt på Fremskrittspartiet. Politikerne står og roper på handling fra mennesker som er gjort handlingslammede fordi bevilgningene til ungdomsklubber forsvant da Høyre regjerte hovedstaden. Barnevernsinstitusjonene forsvant fordi det ikke var penger igjen på budsjettet til å ansette folk med kvalifikasjoner. Lærerne flyktet fra skoler som ikke ble vasket eller luftet. Ap-politikerne står på barnevernskonferanser og hyller de ansatte og forteller dem at de må være fornøyd med belønning i form av lykkelige barneøyne.
  • Jeg ville spørre hvordan det henger sammen at politiets barnevernsvakt snart er de eneste som har et kvarter til overs for å vise skakk-kjørt ungdom som aldri har opplevd grenser at det finnes kjærlighet også i det norske samfunn. Den finnes, den har bare permisjon for tida, fordi barnevernet står aleine mens deler av det politiske Norge sitter i forhørsretten og sørger for at femtenåringer blir satt i fengsel.
  • Når «voldsbølgen» dabber av, den gjør det, så glemmes både løftene om tett oppfølging og kunnskapen om at hjelpen må komme på et tidlig tidspunkt.
  • Eller kanskje gikk det an å sette politikere fra de fleste partiene på tiltalebenken og spørre hvorfor de er så overrasket over at innvandrerungdom lager helvete, når den samme ungdommen hver bidige dag i politiske debatter på TV får vite at de ikke er ønsket i dette landet i det hele tatt. At grensene er stengt, at Norge er for nordmenn.
  • At ungdom farges av forbannede lærere som kaller elevene for tyrkerlus, slik at klassekameratene skvetter fordi de ikke visste at kompisen er et politisk problem - ikke en venn slik de trodde. Kameraten er et lite menneske Stortingets flertall for lenge siden vedtok skulle stenges ute fra landets grenser, slik at vi i fred og ro kan dyrke vår kulturelle egenart.
  • I går kveld holdt TV2 løftet sitt, og var tilbake med mer ungdomskriminalitet. I direktesendt TV ble femtenåringene utpekt som hovedmenn. Ingen i forhørsretten noen timer tidligere hadde vært i nærheten av å antyde noe slikt. Det var rett og slett ikke derfor femtenåringene møte i forhørsretten. Det var overhodet ikke tema for rettsforhandlingene. Det var ikke en del av siktelsen. Likevel visste TV2 hva som hadde skjedd på gata kvelden før.
  • Forhørsretten startet med at forsvarsadvokaten ba om fem minutter til å konferere med sin klient. Advokaten ville forberede seg til rettsforhandlingene.
  • I stedet gledet jeg meg over at Carl I. Hagen, når han først hadde møtt opp i forhørsretten, ble nødt til å se en flyktning i øynene.

I løpet av de siste dagene har de kriminalpolitiske gjengangerne hatt frigang fra Løvebakken og servert smaksprøver på sin politikk. Mandag fikk nasjonen forsikringer om at TV2s Per Ståle Lønning ville komme tilbake med mer fra det ungdomskriminelle Norge. Tirsdag våknet vi til bildene av en ungdomsgjeng som brutalt og umotivert slo ned en mann på Karl Johan fordi han ikke ville gi fra seg CD-spilleren. Det var to av disse som møtte i forhørsretten i går.

For første gang i sitt liv.

Nå kan Carl I. Hagen gå i pensko rundt i hovedstaden og forklare hvorfor kutt på 25 milliarder kroner i statens velferdstilbud vil få skikk på norsk og utenlandsk ungdom.

Kanskje gikk det an å sette Carl I. Hagen på tiltalebenken for å spørre om han tror han har økt bevilgningene til justissektoren tilstrekkelig til å henge med på voldsbølgen som må komme i kjølvannet av en nedskjæring i de offentlige utgiftene på 25 milliarder kroner.

Deretter oppdaget dommeren at den ene femtenåringen var en somalier som bare hadde bodd i Norge i to år og derfor ikke snakket norsk. Tolken stilte opp på kort varsel og sørget for at den siktede fikk vite hva som skjedde i retten.

Der og da droppet jeg tanken på å reise sak mot Hagen.

Det finnes ingen tolk som kan forklare Carl I. Hagen hvor mye vold hans utfall mot flyktninger og innvandrere skaper.

Kanskje har han ikke gjort det siden noen innvandrere kastet egg på ham under en 1.-maifeiring for noen år siden.

Slik holder i det minste Carl I. Hagen kontakt med sine nye landsmenn.