GULL I MUNN: Potetgull er en betegnelse på en snackstype, uavhengig av hvem som produserer den, mener Oslo tingrett. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ Dagbladet
GULL I MUNN: Potetgull er en betegnelse på en snackstype, uavhengig av hvem som produserer den, mener Oslo tingrett. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM/ DagbladetVis mer

Hva ser du her?

Svaret felte Maarud i «potetgull»-kamp mot Kims i Oslo tingrett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Maarud ønsket fortsatt enerett på å kalle sine produkter «potetgull», men tapte saken mot Kims i Oslo tingrett.

Av dommen, som kom i dag, går det fram at retten anser «potetgull» å være en sjangerbetegnelse på produktet, og ikke noe særegent for Maaruds variant.

Maaruds varemerkeregistrering av «potetgull» anses dermed som ugyldig.

Hadde enerett Maarud var først ute med å benytte begrepet «potetgull», allerede i 1938. De søkte om å få registrert potetgull som varemerke i 1997, men søknaden ble trukket.

Estrella Maarud Brands AB, som det nå heter, søkte på nytt i 2009. Da lyktes de, og patentstyret registrerte varemerket i mars 2010.

Maarud var med det alene om retten til å kalle sine produkter «potetgull» i Norge.

Orkla Confectionary & Snacks Norge AS, som blant annet produserer snaskcmerket Kims, ønsker også å kalle sine produktet potetgull.

Dermed møttes partene i retten i begynnelsen av september i år.

Google translate Argumentet er at potetgull er en sjangerbetegnelse, heller enn noe som knyttes til en spesifik merkevare.

Om Kims klarte å bevise dette, ville de kunne kreve merkevarebeskyttelsen opphevet.

I varemerkelovens paragraf 13, som retten trekker fram, heter det nemlig:

«Varemerke som skal registreres må være egnet til å skille søkerens varer fra andres.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å bevise at potetgull er en sjangerbetegnelse som ikke kun er knyttet til Maarud, har Kims lagt seg i selen:

SNACKSKRIG: Kims, som her bruker begrepet potetchips, ønsker også å kalle sine produktet potetgull. Det kan de fra i dag.
SNACKSKRIG: Kims, som her bruker begrepet potetchips, ønsker også å kalle sine produktet potetgull. Det kan de fra i dag. Vis mer

Retten viser til at «potetgull» er brukt som sjangerbetegnelse både i stortingsmeldinger, en lærebok i naturfag og i artikler, samt at det brukes beskrivende i ordbøker.

«Også bruk av Google translate og billedsøk på internett, illustrerer at potetgull benyttes beskrivende og ikke knyttes til en bestemt produsent», heter det i dommen.

- Hva ser du her? Som om ikke det var nok, er det gjennomført fire forbrukerundersøkelser. Man har blant annet vist forbrukere et potetgullflak, og spurt:
«Hva ser du her».

«66 prosent av respondentene svarer potetgull, 17 prosent svarer chips 14 prosent svarer potetchips etc. Den høye prosentandelen som svarer «potetgull» tyder på at begrepet brukes beskrivende», heter det i dommen.

Maaruds sak ble ikke bedre av at svarene på spørsmålene «hvem selger potetgull» og «hvem selger potetchips», ga omtrent samme score for Maarud (75 mot 73 prosent).

I tillegg er forbrukerne spurt direkte om sakens kjerne:

56 prosent svarer at «potetgull» er navnet på potetchips som leveres av forskjellige produsenter, ikke bare Maarud, mens 24 prosent svarer at «potetgull» er navnet på potetchips som kun leveres av Maarud.

Bacongull-dommen Også en over 40 år gammel dom svekket yterligere Maaruds sak. For heller ikke snacksverdenen er uten norsk rettspraksis, viser det seg.

Retten viser til den såkalte «Bacongull-dommen» fra 1973.

Dette for å illustrere at andre halvdel av det sammensatte ordet «potetgull», «gull», er beskrivende for den gyldne karakteren potetene får ved frityrsteking:

«Alt i alt finner jeg at man i dag må kunne si at gull som komponent i et varemerke meget ofte har en fremtredende beskrivende karakter, først og fremst som en kvalitetsangivelse, men i enkelte tilfelle som betegnende for en vares farve. Jeg ser det også slik at gull i forbindelse med bacon og brukt etter dette ord er aksentuert beskrivende: gull beskriver her bacon som har fått gylden farve ved frityrsteking. I tillegg vil gull i publikums bevissthet gå på varens kvalitet.», heter det i Bacongull-dommen fra 1973.

«Tilsvarende betraktning får anvendelse i denne saken, der potetgull også, som et sammensatt ord, har en fremtredende beskrivende karakter for potetskiver stekt i olje, uten å være rent beskrivende. Etter rettens syn var ordmerket i utgangspunktet derfor svakt i varemerkerettslig forstand.», heter det i dagens dom fra Oslo tingrett.

- Ingen har vunnet I tillegg til at veremerkeregistreringen av «potetgull» kjennes ugyldig, må Maarud de ut med 800.000 i saksomkostninger til motparten.

Dermed skulle man tro at Maarud tapte så det knaste.

GULLGRUVE: Produksjonen av potetgull har siden 70-tallet ligget på 2500-.3000 tonn per år.
GULLGRUVE: Produksjonen av potetgull har siden 70-tallet ligget på 2500-.3000 tonn per år. Vis mer

Oslo tingrett ser det imidlertid ikke slik:

«Orkla har vunnet frem i sakens hovedspørsmål om gyldigheten av varemerkeregistreringen, men har tapt når det gjelder krav om fastsettelsesdom vedrørende bruk av ordet potetgull. Kravet om fastsettelsesdom var ikke av slik bagatellmessig karakter at Orkla kan sies å ha fått medhold i det vesentlige. Ingen av partene har dermed vunnet saken», skriver retten.

- Skuffende Maarud har send ut en pressemelding om dommen:

- Dommen er selvfølgelig skuffende. Vi vil nå lese dommen grundig, før vi bestemmer oss for hva vi gjør videre, sier administrerende direktør i Maarud, Chris Samways.

Samways understreker at det er Orkla som gikk til sak mot Maarud, og at Maarud aldri har ønsket å forhindre at folk flest bruker ordet potetgull i dagligtalen.

- Vi har vært opptatt av å beskytte vårt merkenavn som har en lang og stolt historie. Det er som med «Farris», en av Norges sterkeste merkevarer. Ringnes kan ikke forhindre at folk bestiller Farris når de ønsker vann med bobler på restaurant, men Ringnes vil ikke tillate andre drikkevareprodusenter å lage flasker med Farris-navnet på, sier han.