GAMMEL GÅTE: Dette bildet kan oppfattes ulikt fra person til person, og noen er treigere enn andre til å forstå at det faktisk er to bilder. Bildet sto, ifølge Daily Mail, første gang på trykk i et tysk magasin på slutten av 1800-tallet, og ble noen år senere plukket opp og brukt av den amerikanske psykologen Joseph Jastrow.
GAMMEL GÅTE: Dette bildet kan oppfattes ulikt fra person til person, og noen er treigere enn andre til å forstå at det faktisk er to bilder. Bildet sto, ifølge Daily Mail, første gang på trykk i et tysk magasin på slutten av 1800-tallet, og ble noen år senere plukket opp og brukt av den amerikanske psykologen Joseph Jastrow.Vis mer

Hva ser du på dette bildet?

100 år gammel forskning mener det sier mye om deg som person.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En eldgammel optisk illusjon har de siste dagene gått sin seiersgang på sosiale medier.

Bildet viser to forskjellige dyr - alt etter hvordan hjernen din oppfatter bildet.

NB: Et par setninger ned ligger svaret på hva du kan se i bildet. Så hvis du ikke har prøvd selv, bør du stoppe å lese nå.
Illusjonen - som blant annet er omtalt av Daily Mail - ble berømt da den amerikanske psykologen Joseph Jastrow tok opp bildet for å illustrere sin teori om at vi også «ser» med hjernen på slutten av 1880-tallet.

Tegningen, som altså viser både en and og en kanin, er en av illusjonene som nevnes i boka til NTNU-ansatte Nils Kristian Rossing, «Du tror det ikke når du ser det».

Han jobber til daglig på Vitensenteret i Trondheim, som i 2009 opprettet en egen vandreutstilling med optiske illusjoner.

- Grunnen til at jeg synes dette er så interessant skyldes at man ofte ved relativt enkle eksperimenter kan avsløre hvordan synssansen fungerer, fra linsa ytterst i øyet og langt inn i synssenteret bak i hjernen, sier Rossing til Dagbladet.

Mer kreative Ifølge Jastrows gamle forskningseksperiment, sier måten du oppfatter bildet på mye om hvordan du er som person. Ifølge Daily Mail, fastslo forskeren nemlig at personer som enkelt kunne se både kaninen og anda, hadde flere ideer til bruksområder for hverdagsgjenstander enn de som slet med å se at bildet faktisk kan være både en and og en kanin.

Dermed mente Jastrow følgende for drøyt hundre år siden: De som enkelt klarer å se at bildet kan oppfattes på begge måter, er mer kreative enn andre.

Rossing vil ikke spekulere i om konklusjonen til Jastrow stemmer.

- Forskerne er blitt mer og mer klar over at de illusjonene vi ser skyldes nettopp hvordan hjernen vår er bygd opp, for i og med at den skal reagere veldig fort må den ta raske avgjørelser for å kunne overleve i en kritisk situasjon. I og med at den må reagere så raskt, vil det få konsekvenser som kan oppfattes som illusjoner, forklarer Rossing.

Trekkes langt Professor emeritus i fysikk, Arne Valberg, mener slike tolkninger noen ganger trekkes for langt. Valberg, som har gitt ut boken «Lys, syn og farge» om synsprosessen, skiller mellom tre forskjellige synsbedrag: Fysiske, fysiologiske, og psykologiske.

Et eksempel på en fysisk illusjon er ting som faktisk oppfattes likt av alle, fordi det er fysiske fenomener som tuller med hjernen din. Et eksempel på en slik illusjon kan være måten lyset av en åre brytes i vann, slik at åren faktisk ser knekt ut selv om den ikke er det. En fysiologisk illusjon kan for eksempel være illusjoner med fargekontraster.

Valberg mener illusjonen til Jastrow hører hjemme i siste kategori, altså psykologisk skapte illusjoner, men vil ikke begi seg ut på noen spekulasjon om hvorfor folk oppfatter bildet ulikt.

Oppfattes ulikt etter årstid - Ett annet eksempel på et slikt tvetydig bilde er bildet hvor du enten ser en ung dame med ansiktet i profil, eller ansiktet til en gammel kone.  Oppfattelsen er viktig for hva du ser, og oppfatter du det ulikt oppstår det ulike illusjoner også, sier han. 

Det er imidlertid ting som tyder på at forklaringen er mer sammensatt enn Jastrows forskning tyder på. Ifølge Daily Mail tyder forskning på at barn som får forevist tegningen, oppfatter den annerledes etter når på året de ser den. I påska - som ofte assosieres med påskeharen - oppfatter mange barn det som en kanin. I oktober er det flere som ser anda, ifølge avisa. 

- Hva det skyldes, er et spørsmål man ikke kan gi noe presist svar på. Man sier at det er «hjerneprosesser», og redder seg på en måte unna med det, sier Valberg.