(Dagbladet): Staten, kirken og vitenskapen ga i går samefolket den dypeste beklagelse. Det skjedde foran 94 kasser med levningene av skoltesamer.

En stor urett ble begått, det var krenkende og nedverdigende å ta disse skjelettene fra gravene, sa statsråd Rigmor Aasrud.

Prester, forskere og politikere stod i kø for å uttrykke sorg og medfølelse. Men det gikk 96 år før levningene ble ført tilbake.

Nå ba øvrighetens representanter om forsoning og tilgivelse.

Skoltesamene er urbefolkningen som ikke bare har opplevd statlig autorisert gravrøveri, denne minoriteten har tapt alt. En gang styrte de sine egne samfunn på Nordkalotten.

Så dro nasjonalstater sine grenser, og skoltesamene ble sittende igjen uten land. De mistet alle sine rettigheter, også språket forsvant. 

- Rett i møkkakjelleren
Derfor møtte ikke alle fram for å takke staten for skjelettene.

- Hva skal jeg bukke for? Vi er frarøvet alt. Og se hvor de legger levningene. Der stod det et fjøs før, skjelettene havner i møkkakjelleren, sier skoltesame Georg Ivanovitz (58).

Han er nærmeste nabo til gravstedet, og satte lite pris på gårsdagens seremoni.

- De kunne ha kommet med levningene i 2015, da er det akkurat 100 år siden de ble røvet fra oss. Og de burde ha blitt begravd lenger unna møkkakjelleren. Da de gravde ut der, tok de også med seg 15-20 sandsvalereir med unger. Det er ikke fint å ta behandle liv i naturen slik, sier Ivanovitz til Dagbladet. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gravskjending
Andre samer satte pris på at levningene omsider kommer tilbake til den jorden de ble tatt fra.

- Dette er en historisk dag. Den norske stat begikk gravskjending. Gravene ble åpnet fordi noen mente at samene er et primitivt folk. Denne forskningen var et blindspor, sa sametingspresident Egil Olli.

Ortodokse prester ledet prosesjonen som førte fram til gravstedet ved bredden av Neidenelva. Stemningen var preget av alvor og høytid da statsråd, forskere og skoltesamer tok hver sin spade og strødde sand over kassene.

- Tilbakeføringen kan ikke kompensere den urett og smerte som ble påført skoltesamene. Dette skulle aldri ha skjedd, vi beklager det dypt. Ingen motiv kan rettferdiggjøre en slik handling. Forskningen må velge metoder som er religiøst, kulturelt og etisk forsvarlig, sa viserektor Ragnhild Hennum fra Universitetet i Oslo.  

Håper kulturen overlever I Norge er det kanskje en håndfull skoltesamer som kan et og annet ord av språket deres forfedre snakket.

- Skoltene er et hardt prøvet folk. Nå avslutter vi et vanskelig kapittel i deres historie. Forhåpentlig er det også begynnelsen på en bedre framtid, skoltesamene trenger nå lokalsamfunnets og hele landets støtte. Vi må ikke gi opp håpet om at denne kulturen kan overleve, sa ordfører Linda Beate Randal i Sør-Varanger.

Skoltesame Georg Ivanovitz er ikke optimist. Skoltene har prøvd å få noen av sine rettigheter tilbake, retten til å drive reindrift, fiske i fjorden, språkopplæring og kulturvern.

Saker er prøvd helt opp til Høyesterett, men samene har tapt i alle instanser. Forskere har dokumentert at staten tok deres land uten forhandlinger eller erstatninger.

- Fornorskningen har knekt oss. Språket forsvant da min far døde i 1981. Og tror du jaggu fanken ikke at de legger skjelettene i møkkakjelleren, gode gud, sier Ivanovitz.