Hva skal ørnen hete?

Når Ap har kvittet seg med halvparten av velgerne, mener noen at partiet også bør kvitte seg med navnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MANGE HAR undret seg over hvor lenge Arbeiderpartiet skal beholde sitt navn. De færreste oppfatter seg i våre dager som arbeidere. Det var gruppebetegnelsen på ufaglærte i industrialismens tidsalder. Den gang var begrepet en betegnelse på en klasse som sto i motsetning til arbeidsgivere og som ga politisk identitet. De som kunne bekjenne seg til tittelen arbeider, hadde felles interesser mot kapitaleierne. Solidaritet var like mye en nødvendighet som en altruistisk holdning. Å være arbeider var, i hvert fall i visse sammenhenger, en hedersbetegnelse. Arbeiderne gjorde en real jobb, de bygde landet, de hadde møkk på fingrene, de skapte verdiene og sto for det motsatte av menn i floss. En gang på slutten av 60-tallet hørte jeg første gang en ny variant som svar på spørsmålet: Hva er din far? Han er driftsoperatør. Det lød liksom bedre. Arbeiderstoltheten var på vikende front. Arbeiderne hadde ikke utdanning. De kunne erstattes av maskiner, og ble det. De viktige menn og kvinner var noe annet. Og mulighetene var flere. De ufaglærte ble faglærte. Arbeidernes barn ble noe annet: lærer, sykepleier, brannmann, håndverker, sjømann, lege, arkitekt, flyger. Dessuten er folk blitt seg bevisst hvilke andre roller de har ut over å være produsenter. Ikke minst er vi forbrukere. Og som forbrukere har vi andre interesser enn som arbeidstakere. Som ansatte vil vi gjerne ha helgefri. Som forbrukere vil vi gjerne ha ferskt brød og ferske aviser også om søndagene. Og som velgere vil vi helst ha mer av alt.

AT ET PARTI som heter Arbeiderpartiet har hatt et sterkt grep om store velgerskarer helt opp til nå, er egentlig imponerende. Det er lenge siden prosenten arbeidere sank under 36,9 prosent. Det er minst 25 år siden Landsorganisasjonen måtte se yrkesutøvere med utdanning organisere seg utenfor LO. Ap's nære bånd til LO og arbeidernavnet er to sider av samme sak. Det minner oss om ei tid som er forbi. Stupende meningsmålinger kan få de mest standhaftige til å se skriften på veggen. Men vil det hjelpe å skifte til et finere navn? Karita Bekkemellem Orheim luftet tanker om det her i avisa søndag, fordi hun frykter at det gamle navnet skremmer bort velgere.

Hun har et poeng, siden dagens navn langt fra er dekkende. Men kanskje vil et nytt navn skremme bort de velgerne som er igjen eller har tatt seg en lang tur opp på gjerdet.

OM VI IKKE er arbeidere, er de aller fleste av oss arbeidstakere. Aldri har så mange nordmenn vært i lønnet arbeid som i de siste åra, rundt 2,4 millioner. Svært mange lever i toinntektsfamilier. Der hvor det er tenåringer, kan vi snart snakke om tre- og fire-inntektsfamilier. Vårt høye forbruksnivå og krav til livet krever så store inntekter at vi samlet sett jobber stadig mer, selv om altså svenskene har lengre arbeidsdager. Men jobben betyr noe mer enn inntekt. Den er så integrert i vårt liv at tre av fire pensjonister, ifølge Dagsavisen, rammes av livskrise når de trer ut av arbeidslivet. Jobben gir bekreftelse og identitet. Vi jobber - altså er vi.

Og de fleste av oss er tjent med at arbeidslivet er regulert innenfor visse grenser.

KANSKJE BØR AP både skifte navn og løsne båndene til LO. Men hvis det også medfører at partiet ikke lenger er på arbeidstakernes parti, eller er opptatt av den delen av våre liv, hva blir det igjen av Ap da? Høyre er flinkere til å legge forholdene til rette for oss som brukere. Frp og SV er flinkere til å kreve bedre tjenester av det offentlige. Venstre er minst like sosialt i sitt sinnelag. Og KrF er på helt andre jaktmarkeder. Ap er som kjent ikke lenger best på noen saker. Kanskje bør partiet i stedet dyrke det området partiet har dominert hittil: arbeidslivet.

ARBEIDERPARTIET er sikkert ikke det beste navnet. Men det låter tross alt bedre enn Arbeidslivspartiet eller Arbeidstakerpartiet. Borgerpartiet gir gale assosiasjoner, selv om vi alle er samfunnsborgere. Folkepartiet blir svært vassent. Og Sosialdemokratene minner for mye om Göran Persson og «sossarna». Gamle navn har en tendens til å komme på moten igjen. I mangel av noe bedre ville jeg satset på det. Eller hvorfor ikke Det nye arbeiderpartiet, slik Tony Blair gjorde i England?