Hva skal velgerne tro, Jens?

Arbeiderpartiet faller stygt på MMIs april-måling. 28,2 prosent er et av de aller dårligste resultatene siden MMI begynte med partibarometer. Jens Stoltenbergs dramatiske kursomlegging når det gjelder bruk av oljepenger ser ikke ut til å ha slått an hos velgerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

30. august 2000:

«Bruker vi mer av oljefondet, driver vi unna det som skal være grunnlaget for norsk økonomi i framtida. Resultatet blir dårligere velferd, dårligere helsesektor og dårligere eldreomsorg.»
Jens Stoltenberg til NTB

29. mars 2001:

«Før var fondet så lite at det ikke ville være ansvarlig å bruke av det. Nå er det så stort at vi kan gjøre det. Før eller siden må vi bruke av disse pengene, og regjeringen mener fondet er stort nok for det fra neste år.»
Jens Stoltenberg til NTB

Dagbladet har tidligere avdekket at Finansdepartementets egen beregningsmåte innebærer at Arbeiderpartiet åpner for å bruke 230 milliarder ekstra oljekroner innen 2010. Tidligere ble det sett på som uansvarlig å putte mer oljepenger inn i økonomien. Men da regjeringen kom med langtidsprogrammet 29. mars i år, snudde Ap fullstendig.

Dagbladet har snakket med en rekke sentrale kilder i Arbeiderpartiet etter meningsmålingen Dagbladet og NRK presenterte i går. Alle er svært overrasket over fallet på MMIs måling. Det passer dårlig inn i strategien. Det var nå Ap skulle få uttelling for alle sakene regjeringen jobber med.

Hva mener Ap?

Mange er redde for at budskapet om blant annet økt bruk av oljefondet, gjør velgerne urolige om hva Ap egentlig står for.

- Verken velgere eller partimedlemmer kjenner seg igjen: Arbeiderpartiet vil aldri bli best på avgifts- og skattelette. Og den plutselige kuvendingen med bruk av oljemilliardene, er ikke lett å forstå for folk, sier en Ap-kilde.

Valgforsker Bernt Aardal berører også problematikken.

- Utydelige

- Hittil har ikke Arbeiderpartiet vært flinke til tydeliggjøre konsekvensene av utspillene sine, hva de vil bety for folk flest, sier valgforsker Bernt Aardal. Han mener at det også har hatt betydning at mediene har vært kritiske og stemplet dem som valgflesk.

Tidlig i høst, forrige gang da Arbeiderpartiet var nede på 20-tallet på meningsmålingene, var det Frp som fikk skylda. Da gikk Carl I. Hagen til himmels og Ap-ledelsen gjentok gang på gang at Frp vant velgere på urealistiske løfter om økt bruk av oljepenger og lavere skatter.

Nå kan ikke denne forklaringen brukes. Frp har selv falt stygt på målingene. Arbeiderpartiet har på sin side åpnet krana til oljefondet, og i tillegg lovet lavere skatter.

I Ap-kretser er man nå spent på om alle fornyingsprosjektene i offentlig sektor vil føre til økt velgeroppslutning.

- Reformene i svære offentlige sektorer som helse, sykehus og forsvar skaper uro blant hundretusenvis av ansatte. Samtidig er det dristig av Jens Stoltenberg å fornye både offentlig sektor, Ap's velgergrunnlag og partiet i et valgkampår. Den samlede Ap-strategien er foreløpig vanskelig å få øye på for velgerne. Slikt tar tid, sier en kilde.