Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hva skal vi huske?

Det er konvensjonell visdom at vår tid er historieløs. I alle fall er vi historieløse i Norge. Historie er noe vi har 8. mai, 17. mai og 7. juni. Ute i Europa derimot er det mye historie. Ikke minst er det mye historie nå da vi ser konfliktene på Balkan utfolde seg. Her plages man åpenbart av historien. Den er årsaken til permanente spenninger, etnisk rensing og krig. Historie er ikke noe for de langsinte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men når det kommer til stykket er heller ikke vi nordmenn så historieløse, selv om vi ikke har mye å vise til. Historie inngår i all vår samfunnsforståelse. Historien avspeiler vår tids bekymringer og interesser, og historikerens oppgave er å fortolke og forstå den tid vi selv er en del av. Det er heller ikke slik at vi som nordmenn starter med et årstall. Vi starter hele tida. Eller som den svenske historiker Peter Englund har formulert det: «...vårt samfunn er summen av alle erfaringer som er gjort...».

  • Slik er historien i utgangspunktet lokal. Men med globaliseringen utvides historien ikke bare i tid, men også i rom. Sivilisasjonene møtes, og hva gjør det med oss? Historikerne forteller oss nå at det ikke bare var militær brutalitet og kulturell vold som bidro til at europeerne slo under seg den nye verden. Mikrobene var på kolonistenes og conquistadorenes side, og spredte sykdom og pest blant de innfødte som ikke var immunisert mot bakteriene.
  • Slik er historie utvidet til å handle om det økologiske systemet. Samtidig gjør arkeologer uopphørlig nye funn, og de virkelig dyptpløyende historikerne, paleontologene, oppdager forfedre i sand og huler i Afrika, og konstaterer at vi alle virkelig har et felles opphav. Vi har ikke bare en historie med andre nordmenn, og med nære europeiske naboer, vår historie sammenfaller i en lang periode av menneskenes eksistens med afrikanere, asiater, polynesere, indianere og eskimoer.
  • Dette er blant de historiefaglige perspektiver som vil bli gjenstand for diskusjoner under historikerkongressen som vil bli arrangert i Oslo neste år. I seg selv er kongressen en av de største i sitt slag i Skandinavia. 4000 historikere fra universiteter og høyskoler verden over møtes på Universitetet på Blindern en uke i august. Fordi det skjer det første år i det nye årtusen, er det naturlig at søkelyset rettes mot dagens fortolkning av aktuelle samfunnsspørsmål, sier organisasjonskomiteens formann, professor Even Lange, i en samtale jeg nylig hadde med ham.
  • Den store franske historiker Marc Bloch omtalte historikeren som urmaker. Vår egen Halvdan Koht sa at «...årstala er det viktigaste i soga». Men tidsrekningen er i seg selv en vestlig oppfinnelse, som er blitt den offisielle tidsrekning i hele verden. Med andre ord: Når vi nå går inn i et nytt millennium, er det uttrykk for at de andre kulturene i verden er underlagt Vestens tidsforståelse. Hva har det betydd for deres kultur?
  • Det sies om Norge at vi er et så lite land at vi ikke har råd til flere enn én sannhet om oss selv. Men i dag skjer det også en demokratisering av historien. Den er grepet av den antiautoritære bølgen. Revisjonismen skaper heftige debatter, alternative fortolkninger konkurrerer. Og som kunde kan vi komponere vår egen versjon, vi kan plukke litt her og litt der. Dette representerer en ny utfordring for den profesjonelle historiker der han plutselig står i et interaktivt forhold til sine lesere. Han har i hundrevis av år vært vant til å sitte som bestefar i Munchs Aula-bilde og fortelle den neste generasjon om hvordan det egentlig var. Denne figuren står for fall.
  • Om hundre år vil nye erfaringer ha lagt seg oppå den historien vi allerede har. Men hva vil da bli husket og hva vil være glemt? Serberne husker at de tapte slaget på Trostesletta i 1389 og måtte overgi Kosovo til Tyrkia. Men de hadde slått tyrkerne i 1212. Gjør et snitt inn i historien, og det er alltid noe ubehagelig å hevne, eller en stordåd å minnes for den som vil bruke eller misbruke den. Athenernes historiker Thukydid mente historien gikk i sirkel og derfor kunne gi anvisninger for samtida. Det trodde politikerne før 1914 også, men ble overrasket av at deres soldater ble drept i millioner i skyttergravene. Den britiske historikeren Allan Taylor hevdet til sin død at det ikke var noe å lære av historien. Men historie kan være morsom og interessant i seg selv - i alle fall for det lykkelige folk som ikke har for mye historie.