Hva skal vi med politiet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet har som formål å forebygge kriminalitet, oppklare lovbrudd og trygge samfunnet. Oppgavene er krevende og politiet er derfor utstyrt med vide fullmakter, også når det gjelder bruk av vold og integritetskrenkende etterforskningsmetoder som f.eks. kommunikasjonskontroll. Rollen som statsmaktens fysiske uttrykk kan i et demokrati bare utøves effektivt når politiet har grunnleggende tillit i befolkningen. Det innebærer at politiet må være effektive i bekjempelsen av alle typer kriminalitet. Dette er den viktigste forutsetningen for at folk flest opplever trygghet. Tillit handler også om at det aldri må herske noen tvil om at politiet er en etat som opptrer nøytralt, og som er underlagt politisk styring. Begge disse forutsetningene er nå i ferd med å svikte.

De siste månedene har det skjedd et markant fall i politiets innsats mot alvorlig kriminalitet. Den siste bekreftelsen på det er en omfattende nedprioritering av bekjempelsen av organisert kriminalitet. Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) skal være politiets spydspiss i kampen mot bl.a. alvorlige narkotikaforbrytelser, profesjonell smugling av sprit og tobakk, menneskesmugling og avansert vinningskriminalitet. Rådet gir tilskudd til prosjekter innenfor disse områdene, men nå har politidistrikter over hele landet mistet interessen. De søker ikke om midler samtidig som antall anmeldelser av alvorlige og organiserte narkotikaforbrytelser synker dramatisk.

Ledere i politiet setter dette i sammenheng med at tjenestemennene «verner om familie og fritid», som er dekknavnet på den pågående lønns- og kompetansekonflikten. Denne aksjonen har nådd et kritisk punkt fordi det nå kan stilles spørsmålstegn ved tjenestemennenes lojalitet både overfor publikum og statsmakten. De metoder som tas i bruk har som virkning at det klare kommandoforholdet mellom politiet og myndighetene uthules. Det er en farlig utvikling vi sterkt advarer mot. I Norge må det ikke herske et fnugg av tvil om hvem som styrer politiet og hvem politiet jobber for. De politifolkene som ikke skjønner det, kan finne seg noe annet å gjøre.