I GÅR KVELD: Marerittenes øy fotografert i går kveld. Da var det rapportert om ti døde. I morges våknet landet og våre barn opp til nyheten om at 84 ungdommer er skutt og drept. Hvordan forklarer vi nyhetsbildet for barna? Foto: Alexander Andersen/SCANPIX
I GÅR KVELD: Marerittenes øy fotografert i går kveld. Da var det rapportert om ti døde. I morges våknet landet og våre barn opp til nyheten om at 84 ungdommer er skutt og drept. Hvordan forklarer vi nyhetsbildet for barna? Foto: Alexander Andersen/SCANPIXVis mer

Hva skal vi si til barna?

- Noen vil få mareritt. De merker at de voksne er forskrekket, sier ekspertene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Fra i dag er Norge er annen nasjon. I overskuelig framtid vil vi snakke om dette, også med ungene våre rundt oss. Det er det største samtaleemnet siden andre verdenskrig, sier den kjente krisepsykologen Magne Raundalen til Dagbladet.

Han og kollega Atle Dyregrov er to av mange som i dag morges våknet opp til katastrofen som har rammet landet vårt. Da folk la seg i går kveld var det rapportert om 17 døde. I dag bekreftes det at så mange som 84 ungdommer har blitt skutt og drept på Utøya. Syv døde i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet.

- Mange barn kjenner noen som er skadet. Foreldre diskuterer med hverandre og med andre voksne, ofte med ulike meninger, og ofte over hodene på barna. Vi vil minne om at barn har vanskelig for å skille mellom det at vi voksne blir forskrekket og det at de blir redde. De kan tro at det første er et sikkert tegn på det siste, skrev Dyregrov og Raundalen på hjemmesiden til Senter for Krisepsykologi i går.

Hva feiler mannen som gjorde det? I dag er bildet enda mer dramatisk enn man først trodde i går kveld. Det som først kunne se ut til å være en politisk motivert terrorhandling, ser annerledes ut når det skal forklares for barna at det var en person som stod bak, sier de.

- Vi må la barna få henge fra seg unødig frykt, vi må vise at vi voksne er forskrekket, men ikke redde. Barn skiller ikke alltid mellom disse to, sier Raundalen.

- Og vi må la dem få henge fra seg unødig forvirring. De, som oss, vil spørre seg hva det er med et menneske som gjør noe slikt? Om det er riktig at dette er en persons verk så er det svært viktig å forklare barna om tankesykdom. Mennesker som utfører slike handlinger lever gjerne i en egen verden. På nett, i et tv-spill eller liknende. De kan for eksempel være overbevist om at de faktisk er i krig, sier Raundalen og drar paralleller til skolemassakrene som har rystet verden tidligere.

- Det kan være greit å forklare barna det slik: Alle mennesker tenker av og til rare tanker, men har en «ryddemaskin» som rydder dem vekk og sier «nei, sånn kan jeg jo ikke tenke. Jeg mener det jo egentlig ikke». Men enkelte personer kan få ødelagt ryddemaskinen sin i barndommen. Andre har slått den av, kan man forklare.

Ned mot fem år Barn helt ned mot fire år, vil kunne være preget og forholde seg til det som foregår i nyhetene i ulik grad. Man vet at barn frykter at slike hendelser skal ramme deres nærmeste, ifølge psykiaterne.

- Barna skal ikke få en rosa bareversjon av det de ser, men den beste voksenversjonen med et språk de forstår, sier han.

Begge understreker at barns reaksjoner vil være ulike, men setter opp noen tegn å se etter:

Ved redsel:

• Vises ved ønske om å være nær sine kjære og økt behov for fysisk kontakt

• Vil sove med soveromsdøra åpen

• Får mareritt

• Stiller mange spørsmål

• Tar med elementer av situasjonen inn i leken

• I noen tilfelle blir de mer barnslige og kan begynne å tisse på seg, snakke mer «babyspråk» og liknende

De to fastslår at man må tilpasse praten til barnets alder og forstand.

Tips Ekspertene gir noen tips til hvordan man skal håndtere nyhetene ovenfor barna:

Gi dem presis informasjon og gode forklaringer
Forklar med enkle ord hva som har skjedd og hva politiet nå gjør. det er viktig å forklare at slike terrorangrep skjer svært sjeldent. Det gjør ikke det som har skjedd mindre forferdelig, men det gjør at barna kan være trygge for at det ikke vil skje igjen. God informasjon virker dempende på barns uro.

Gi dem forsikringer om trygghet
Barna blir redde for at det skal skje igjen og at det skal skje med dem de er glade i. I utgangspunktet er det viktig å si at dette ikke vil skje igjen.

Følg med hva de får med seg i media
Det er viktig at foreldre er reflektert over hva barn får se, når de ser, hvor ofte de ser og hvem som er tilstede når de ser. Med de sterke bildene som ruller over skjermen er det all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig eksponeres for dramatiske bilder. Vi har i senere år lært at slike bilder kan skape problemer for sårbare barn.

Pårørende kan ringe:  815 02 800

Det meldes også om fulle ressurser på Røde Kors-telefonen for barn og unge mellom 12 og 17 i dag, lørdag:  800 33321