Hva skal vi tro?

For en uke! Er statsminister Kjell Magne Bondevik syk, eller er han det ikke? Blir det kontantstøtte eller blir det ikke? Vil renta gå ned eller holde seg høy? Mener Thorbjørn Jagland alvor med samarbeidsinvitten til sentrumsregjeringen, eller mener Yngve Hågensen alvor med trusselen om å bryte det inntektspolitiske samarbeidet? Hva skal vi tro?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I politikken kan et år være som en uke og en uke som et år. I vår hjemlige lille andedam er uka vi har bak oss definitivt av siste karakter. Og den har vært forvirrende. Det startet i helga med at den arge kontantstøttemotstanderen Åse Grønlien Østmo gjorde kuvending. Hun foreslo å utvide kontantstøtten, i hvert fall fram til sommeren. Men noe krav til partiledelsen ville Senterpartiets nestleder ikke komme med, sa hun. Hun anser seg tydeligvis ikke som en del av partiledelsen.

  • Mandag sprang bomben: Statsminister Kjell Magne Bondevik var sykemeldt, med en depressiv reaksjon på grunn av overbelastning. Et samstemt psykiatrikerkorps, som bare har sett Bondevik på fjernsynsskjermen, forklarte oss at depresjonen nok tar mer enn en uke, men at statsministeren kan bli helt frisk. Et mindre samstemt statsviterkorps ga høyst ulike vurderinger av konsekvensene av Bondeviks sykemelding. Valgforsker Frank Aarebrot, for eksempel, aktiv i Hordaland Arbeiderparti, trodde Bondevik vanskelig kunne fortsette som statsminister.
  • Da kretsen rundt statsministeren hadde kommet seg av sjokket over den store oppmerksomheten hans sykemelding fikk, begynte lekkasjene: Kjell Magne er egentlig ikke syk, han er bare slått ut av de politiske vanskelighetene. Vi får nesten håpe det er Bondeviks lege, ikke hans politiske venner, som har rett. For sykdom er en real ting, det er verre med en statsminister som gir opp når politikken blir for vanskelig. Dessuten skal jeg være ufin nok til å minne om at overbelastning ikke er lovlig grunn for sykemelding. Man må ha en medisinsk diagnose.
  • Like stor som nysgjerrigheten rundt statsministerens fravær har frustrasjonen vært rundt utsiktene for vår privatøkonomi. Storbanken DnB har satt renta opp, mens lille BNbank har satt den ned, og økonomenes spådommer om hvordan renta vil utvikle seg utover vinteren har vært like sprikende som da Norges Bank satte signalrenta opp og krona fri. Og fra regjeringskvartalet har det lekket om upopulære tiltak i statsbudsjettet.
  • Eller har det ikke lekket? Har det bare vært «grunnløse spekulasjoner», som Venstre-leder Lars Sponheim gjentok minst fire ganger i NRKs «Til debatt» onsdag? Eller baserer lekkasjene seg på slike spareforslag som til enhver tid ligger i ekspedisjonssjefenes skuffer? Forslaget om å innføre en egenbetaling under sykehusopphold, for eksempel, stammer fra en arbeidsgruppe under Matz Sandman. Det kan umulig ha fått helseminister Dagfinn Høybråtens velsignelse. I så tilfelle må det stå elendig til med så vel norsk økonomi som med sentrumsprofilen. Og det gjør det visst ikke?
  • Mens Anne Enger Lahnstein, med ord på seg for å være et uforutsigbart følelsesmenneske, med myndig hånd og klar røst har fungert som statsministervikar, har Valgerd Svarstad Haugland gjort nok en omdreining i forhold til kontantstøtten. Forrige uke uttalte barneministeren at hun ønsket å gi barnefamiliene klarhet i hva de har i vente, bare forslaget til statsbudsjett var ferdig. Torsdag uttalte hun derimot at regjeringen har plikt til å informere Stortinget først. Men en regjering har da full anledning til å gå ut med sin konklusjon om en stor sosialpolitisk reform?
  • Den av ukas begivenheter som kan få størst konsekvenser, er at Thorbjørn Jagland anla en samarbeidsvillig tone overfor regjeringen. Er han så sikker på at sentrumsalternativet vil gå i oppløsning av seg selv at han vil sikre seg litt sympati og berede grunnen for nye samarbeidspartnere?
  • Eller kommer Jagland med et nytt brev neste uke der han igjen skjeller ut sentrumsregjeringen? Mest sannsynlig ikke. For i går åpnet Yngve Hågensen for at Arbeiderpartiet kan inngå regjeringssamarbeid alt i inneværende stortingsperiode. Vel å merke med partier som vil frede sykelønnsordningen. Andre risikerer generalstreik mot seg.
  • Og ennå er det fire uker til statsbudsjettet legges fram.