HVA SKJEDDE? De tidligere vennene beskriver en brå endring i Breiviks oppførsel. Foto: Lars Bones
HVA SKJEDDE? De tidligere vennene beskriver en brå endring i Breiviks oppførsel. Foto: Lars BonesVis mer

Hva skjedde med Breivik?

De tidligere vennene beskriver en brå endring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag vitnet de gamle vennene til Breivik. Tre venner, samt ekskjæresten til en av vennene har alle bedt pressen om ikke å trykke navn eller på andre måter identifisere dem. To av vennene har prøvd å stoppe videopptak til riksarkivet og overføring til de lokalene rundt i landet der berørte kan følge rettsaken. De tapte den anken.

Breiviks tidligere venner har opplevd at deres venn de trodde de kjente over natten forandret seg fra en vanlig , kanskje litt spesiell ung mann til terrorist og massedrapsmann. I vitneforklaringene gir ingen av vitnene på noen måte inntrykk av å dele Breiviks synspunkter. Lite tyder på at Breiviks ekstreme ideologi ble utviklet i det fellesskapet

Ingen av de fire ønsket å vitne med Breivik i retten. Breivik hadde ingen innvendinger mot det. Han forlot rettssal 250, men følger vitnemålet fra et annet rom. Til det rommet ble han fulgt av to av de fire psykiaterne. De fulgte hans reaksjoner når vennene vitner. Hvordan tar  Breivik i det øyeblikk de som kjente ham godt før 22. juli motsier hans virkelighets og selvbilde? En effekt av at Breivik forlater salen er at den reaksjonen får ikke retten anledning til å observere - bare de to psykiaterne på bakrommet.

For de tidligere vennene må 22. juli ha vært et absurd mareritt. En av hadde bekymret seg for at Breivik virket deprimert, en annen hadde trodd at han hadde flyttet til Rena for å dyrke sukkerroer. Interessen for landbruk kunne være et tegn på at det gikk bedre for Breivik.

Vennene var ikke spesielt interessert i politikk. En av dem diskuterte ikke slikt, den neste syntes Breivik virket besatt av det: Breivik betraktet alle norske politiske partier som multikulturalister, alle var de  feminister. De begrepene var ikke positivt ladet ord for Breivik.  En gang hadde den 33 år gamle vennen prøvd å argumentere mot Breiviks synspunkter. Da hadde Breivik blitt veldig sint, rasende. Det var som han ikke klarte å akseptere at det kunne finnes andre synspunkter enn hans egne.

Disse forklaringene er viktige fordi striden står om Breiviks tilregnelighet. Den står også om til hvilken grad Breiviks handling kan forstås politisk. Framover vil vi også få belyst i hvilken grad Breivik ble inspirert av andre islamkritiske ideologer. De tre momentene er viktige, de fortjener å få tid til å bli grundig belyst. Tiden som er satt av til vitner som kan belyse dette kan virke i korteste laget.

I retten forklarte vennene seg på måter som står i strid med Breiviks forklaring: De husket at Breivik opererte nesen enten fordi han ville ha en mer arisk nese, eller fordi han ikke ville ha «arabernese». Ingen kunne huske at Breivik fikk brukket nesen i et slåsskamp med en pakistaner, slik Breivik hevder. Det er vanskelig å forestille seg at Brevik ikke ville fortalt dem det, dersom det hadde skjedd. Men Breivik står på sitt.

Ingen av vennene hadde heller sett, hørt eller lagt merke til episoder Breivik forteller om som del av sin «radikaliseringsprosess». I følge Breivik var de tilstede da muslimsk pakistanere og albanere prøvde å rane ham på utesteder. Vennene husker det ikke. De husker heller ikke at Breivik har sagt noe om det da det skjedde. Men Brevik står på sitt.

Det tegner seg et slags bilde av Breiviks tidligere år under vitneforklaringene. Samtidig er han ikke lett å få tak på. Ærlig og lojal sies det, men også en som forfalsket og ville handle i bloddiamanter i Liberia. Sosial, med stor omgangskrets og interesse for andre, men også selvopptatt, intens og sta. Opptatt av å lykkes, men sluttet på skolen. Opptatt av å tjene penger, før han ble interessert i World of Warcraft og isolerte seg hjemme i sin mors leilighet.

En Breivik som kunne mye, særlig om religion, som gjerne påberopte seg selvstudier, men leste få bøker. Før han selv en dag skulle skrive bok: Europa var truet. Islam var fienden.

Og i dag i retten: Når han kommenterer sine venners vitnemål, blir han en person som avviser alle andres virkelighetsbeskrivelse, og insisterer på at han selvsagt og helt opplagt har rett i alt han sier.

Paradoksene står i kø: Han er smidig og samtidig helt rigid. Ikke spesielt praktisk, men uhyre og livsfarlig effektiv.

Men når startet det? Basert på vitnebeskrivelsene har mange av oss venner like sære som den unge Breivik. Krisen eller nederlagene hans virker ikke større enn hva mange kan oppleve i vår norske vellykkethetskultur. Men bare Breivik har blitt massedrapsmann og terrorist.

Det er drapshandlingene som gjør ham spesiell, ikke personligheten, livet eller utfordringene hans sli kde er beskrevet før han grep til terror.

Enten man argumenterer for tilregnelighet eller utilregnelighet byr skildringen av Breiviks liv på store utfordringer.

Jo mer normalt man forstår hans liv fram til terrorideologien  fanget ham, jo bråere virker overgangen: Som om noe plutselig må ha skjedd noe med hans psyke.

Men hevder man at han er utilregnelig, blir han samtidig en særdeles tilpasningsdyktig, og meget kalkulert psykotiker. Da må vi tilfelle forstå Breivik  som en utilregnelig person som visste akkurat hva han gjorde.