Hva skjer a?

-  Mange tror vi stikker et rør ned i havbunnen, og så kommer det penger inn på oljefondet, sier direktør Elin Kleven i Oljeindustriens Landsforening.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): En undersøkelse MMI har utført for Oljeindustriens Landsforening viser at svært mange nordmenn har et positivt syn på norsk olje- og gassindustri, men at de fleste ikke aner hva som foregår.

Alle vet at industrien fins og er viktig, og de aller fleste har et positivt inntrykk av den. Hver tredje nordmann kunne tenke seg å arbeide i denne bransjen. Men 56 prosent av befolkningen klarer ikke å nevne én eneste utdanning som kan gi jobb innen olje og gass, når MMI intervjuer dem over telefonen.

Resten nevner stort sett typiske fag som kjemi, fagutdanning innen boring og brønnservice, ingeniørutdanning og elektrofag. Nesten ingen av de spurte nevner viktige utdanninger som geologi, geofysikk, IT, skipsfart og økonomi. At bransjen også sysselsetter mange kokker, cateringansatte, hotellfagfolk, jurister og journalister er også tilnærmet ukjent.

Fakta er at en nær sagt hvilken som helst utdanning kan gi jobb i et olje- eller serviceselskap.

Østlandet verst

Det kan synes som om kunnskapen om og troen på denne næringen blir mindre jo nærmere Oslo du kommer. Østlendinger mener i mindre grad enn resten av befolkningen at Norge er verdensledende innen olje og gass.

MMI-undersøkelsen viser at spesielt kvinnene på Østlandet generelt har lite kunnskap om og interesse for vår viktigste næringsvei:  7 av 10 kan ikke nevne én eneste utdannelse som kan gi jobb innen olje og gass.  Hver tredje østlandskvinne mener at Norge ikke er en ledende olje- og gassnasjon.  Bare 14 prosent av dem kunne tenke seg en jobb innen denne sektoren. I resten av landet er interessen blant kvinner dobbelt så stor. De har dårligst inntrykk av bransjen. Riktignok har ingen av østlandskvinnene et direkte negativt syn, men hele 20 prosent av dem har et mindre bra inntrykk av næringen.

-  Liten kunnskap

 VET MYE: Lillian Oterhals og Christopher Jacobsen vet mer enn de aller fleste om oljeindustrien, etter at de vant en offshoretur nylig. Kranfører Bjarne Aase ga dem turens høydepunkt. Foto: Erling Hægeland
VET MYE: Lillian Oterhals og Christopher Jacobsen vet mer enn de aller fleste om oljeindustrien, etter at de vant en offshoretur nylig. Kranfører Bjarne Aase ga dem turens høydepunkt. Foto: Erling Hægeland Vis mer

-  Svært mange har god kjennskap til oljeindustrien, men de færreste har kunnskap om den, konkluderer kommunikasjonsdirektør Elin Kleven i Oljeindustriens Landsforening.

Bransjen er bekymret over den framtidige rekrutteringen, og er avhengig av at folk forstår hva de driver med.

-  Vi ser at vi har en utfordring. Oljebransjen er Norges største næring og viktigste inntektskilde. Dessverre har det festet seg et bilde av at det vi gjør er veldig lett. Vi stikker et rør ned i havbunnen, og så kommer det penger rett inn på oljefondet. Realiteten er at vi utvikler teknologi som også kan brukes innen hjernekirurgi. Dette er en høyteknologisk bransje som er avhengig av å få tak i de beste hodene. Det er betenkelig at interessen for realfag er så lav, sier Kleven.

-  Et samfunnsproblem

Hun får full støtte fra tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs. Han mener at uvitenhet om bransjen er farlig for Norges framtid.

-  Det er absolutt et meget stort samfunnsproblem. Interessen er flyttet bort fra realfagene og over på samfunns- og estetiske fag. Norge får et alvorlig problem dersom det fortsetter.

Stortingspolitikeren fra Kristelig Folkeparti kritiserer sin egen regjerings innsats på dette feltet.

-  Jeg er glad for at undervisningsminister Kristin Clemet har satt inn tiltak mot dette problemet. Men vi trenger enda kraftigere virkemidler. Her må også industrien selv gjøre noe. Er det noe ungdommen skremmes bort av, så er det en industri som søler og bare tenker på bunnlinja. Jeg kjenner industrien og vet at den har en meget ryddig miljøprofil. Men når de presser på for å få operere i Barentshavet og Lofoten, går de på tvers av folkemeningen. Det er de ikke tjent med å gjøre, mener Einar Steensnæs.

Overveldet av Sleipner

Sivilistene Lillian Oterhals og Christopher Jacobsen fikk en drømmedag offshore. Møtet med Sleipner-feltet både overraskende og overveldende .

SLEIPNER-FELTET (Dagbladet): - Det er så stort her. Vi har gått og gått og gått. Og så er det enormt mange rør, sier Lillian Oterhals.

Vi står på Sleipner A, en ti etasjer høy monsterinnretning ute i havet, som er knyttet sammen med tre andre via gangbruer, midtveis mellom Stavanger og Aberdeen.

- Jeg hadde ikke ventet at det skulle sitte folk rundt med så mange ulike oppgaver. Jeg visste fra før at de borer, men det er tydeligvis mye mer som skal til, sier Oterhals.

Turkamerat Christopher Jacobsen er også overrasket over Sleipners størrelse.

- Det er som å være med i en dokumentar på Discovery, sier han.

De to er vinnerne av OLFs konkurranse i vinter. Premien var en drømmedag i Nordsjøen.

Christopher jobber til daglig på tannlegekontor i Oslo, og Lillian er lensmannssekretær i Steigen i Nordland. Før turen innrømmet begge glatt at de er som nordmenn flest: uten særlig kunnskap om vår viktigste næring.

Nå vet Lillian og Christopher mye mer enn de fleste.