Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hva skjer i skolen?

Norske lærere trives på tross av ukvalifiserte skoleledere med overdreven reise- og møtelyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På ny har debatten om norsk skole blusset opp igjen. Vi kjenner alle til de ulike reformene de siste åra der ulike statsråder har forsøkt å komme i historiebøkene med sine, etter manges mening, mer eller mindre intelligente reformopplegg.

I tillegg har til og med enkelte lokale skoleledere tatt initiativ til ”revolusjonære” opplegg der man for eksempel har skrudd ned tavlene for å ”starte noe helt nytt”.

Etter 25 allsidige år i næringslivet og nå 19 år i skolen har jeg faktisk lært en god del:

• Revolusjoner er sjelden nødvendige i de vestlige land etter år 2000. Den beste oppskriften er som regel justeringer, kursendringer og generelle forbedringer der alle, særlig ” grasrota” er med på å lager opplegg og forbedrede metoder.

• Med jevne mellomrom burde alle spørre seg selv: ”Hva skjer om jeg dropper helt arbeidsoppgave A eller B?” Dersom det blant dine kvalifiserte arbeidskolleger er allmenn enighet om at intet negativt skjer, og at det får ingen vesentlige negative innvirkninger på det store flertallet, ja så dropp helt disse arbeidsoppgavene! I dag er det ikke uvanlig å perfeksjonere seg i unødvendige og til dels bortkastede arbeidsoppgaver. Utrolig nok er Heide Steen og Wesenlunds ”supperåd” nesten ennå like aktuelt i mange sammenhenger. Enhver bedriftsrådgiver vet hvorfor administrasjoner ofte svulmer opp unødig.

• Jeg mener – og jeg vet jeg ikke er alene om disse tankene – at i dagens skole er det innført opplegg og rutiner som dessverre kunne mer eller mindre vært droppet helt og fullt. Ett eksempel er en del av møtevirksomheten, og noen utredninger og prosjekter som ikke gagner elevene. Elevene og elevens foresatte er skolens kunder.

Etter mine 25 år i næringslivet har jeg jobbet mye med markedsføring. ”Kunden har alltid rett”, er en frase som alle profesjonelle markedsførere støtter i prinsippet.

I Rogaland fylke, og muligens også i andre fylker (noen har vært på seminar!) er nå timeplanen lagt opp slik at elevene blir sendt hjem hver onsdag kl. 11:15, fordi lærerne skal ha fellestid onsdag ettermiddag. Jeg påstår selvsagt ikke at all denne fellestiden som blir grovt regnet litt over 100 klokketimer, eller ca. tre arbeidsuker i løpet av et skoleår, er helt bortkastet. Men tiden bør vurderes grundigere opp mot alternativet, som blant annet er å sende elevene hjem denne onsdag ettermiddag.

HVA SKJER MED SKOLEN?: Enkelte lokale skoleledere tatt initiativ til ”revolusjonære” opplegg der man for eksempel har skrudd ned tavlene for å ”starte noe helt nytt” i undervisningen. Etter 25 allsidige år i næringslivet og nå 19 år i skolen har jeg lært at revolusjoner sjelden er nødvendige i de vestlige land etter år 2000, skriver Øyvind Larsen. Foto: JACQUES  HVISTENDAHL
HVA SKJER MED SKOLEN?: Enkelte lokale skoleledere tatt initiativ til ”revolusjonære” opplegg der man for eksempel har skrudd ned tavlene for å ”starte noe helt nytt” i undervisningen. Etter 25 allsidige år i næringslivet og nå 19 år i skolen har jeg lært at revolusjoner sjelden er nødvendige i de vestlige land etter år 2000, skriver Øyvind Larsen. Foto: JACQUES HVISTENDAHL Vis mer

Hva flertallet av disse elevene driver med onsdag ettermiddag kan man jo spørre foreldrene om. Det kunne være en oppgave for media.

Den ene undersøkelsen etter den andre konkluderer med at det viktigste for elevene er lærerkontakten og lærerkompetansen. I det aller siste er blant annet elevers psykiske situasjon kommet ekstra i fokus. Til dels alvorlige rapporter og uttalelser er framkommet om gjennomsnittselevens psykiske situasjon. Utvilsomt vil den beste medisin mot slike psykiske elevproblemer bli betydelig øket kvalitativ kommunikasjon. Til dette trengs det tid. Hvor stort hensyn tas til dette faktum ved å bytte elevtid med møtetid mellom kolleger? Jeg påstår at dette ikke er vektlagt grundig nok. Vi har for mange møter uten holdbart innhold i stedet for å undervise.

Hvor vil jeg hen med min påstander? 

Nylig fortalte media om lærernes største arbeidstakerorganisasjon, Utdanningsforbundet påstår at elevene mister 240 timer undervisning per år, som følge av skoleledere som overfokuserer på ønsket om å kontrollere hva lærerne holder på med når de ikke står foran elevene og underviser. Dersom de er sammen med elevene, for eksempel på skitur, mener skolelederne at lønnen skal reduseres. Dette er et tilleggsproblem som forteller om skoleeiere som ikke prioriterer til elevenes beste.

I stedet for å diskutere Utdanningsforbundets påstander saklig, kommer så skoleledere, som bl.a. rektor Leif G. Vikene og etatssjef Magne Nesvik, med sine mot-påstander om at lærerne ikke underviser en eneste time mer enn tidligere og at skoleledelsene bare følger Opplæringsloven og intensjonene med denne.

I de fleste skolene i Rogaland fylke bruker man nå en timeplan (og dermed en arbeidsavtale for lærerne) som inneholder 4 x 90 minutters økter med 15 minutters pause mellom hver, og 30 min. pause mellom 2. og 3. økt. Før var opplegget 45 minutters skoletimer med 10 min. pause mellom hver, men med en langpause på oftest ca. 20-30 min. midt på dagen.

Alle fag har ikke likt antall timer per uke, og derfor må lærere krysse hverandre i klasseromsdøra for å fortsette med nytt fag uten pause i det hele tatt. Det blir en god del «svinn» i tid av et sånt opplegg.

I tillegg blir ofte elever så utslitt gjennom 90 minutters undervisning at lærerne ser seg nødt til å gi dem en liten ekstrapause midt i 90-minuttersøkta, fra 5-10 min, bare for å bli mottakelige for mer undervisning. Dette gir udiskutabelt en ytterligere reduksjon i lærer/elev-tid og i undervisning og opplæring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Skoleledere reiser fra tid til annen på seminar og kurs i inn- og utland. Nylund skole i Stavanger har nettopp vært på klodens bakside på New Zealand der de fant at man driver med det samme som svært mange skoler i for eksempel Rogaland fylke har drevet med lenge – nemlig tilpasset opplæring der skolene gis friere tøyler, dropper detaljerte læreplaner og oppnår bedre resultat.

Det samme hadde Nylund-lederne funnet ut om de studerte litt mer nøye hva som har foregått i årtier i blant annet Rogaland fylke.

De fleste vet at læreren er ”konge i eget rike” og at all verdens reformer bare i praksis blir et lite heft i den daglige lærergjerningen.

At så noen nymoderne skoler mangler klasserom for at rektor skal kunne se hva læreren holder på med, hever ikke nivået på undervisningen. De blir nok dessverre i samme ånd som skolelederen på Varhaug som skrudde ned tavlene.

Min påstand er at det store flertallet av vanlige lærere gjør en både kvalitativ god jobb, og utrolig nok trives i sitt arbeid. De trives på grunn av utfordringen med ulike elever, både helnorske og innvandrere fra alle verdenshjørner. 

De trives dessverre også på tross av delvis ukvalifiserte skoleledere med overdreven reise- og møtelyst.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media