Hva skjer med EU nå?

EUs ambassadør Percy Westerlund svarer nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går sa franskmennene nei til å godkjenne EUs nye, tykke bok - grunnloven, som samler alle reglene, lovene og arbeidsmetodene som har utviklet seg siden EUs svært spede begynnelse i 1951.

På onsdag er det nederlendernes tur til å si ja eller nei til grunnloven.

Ti land har allerede godkjent grunnloven. Men flere land skal ha folkeavstemning til høsten, deriblant Danmark, Polen og Storbritannia. I flere av disse landene er nei-sida sterk.

Grunnloven viktig

Det franske nei-et kommet ikke uventet etter flere måneder med meningsmålinger som pekte i den retningen. Men EU-kommisjonen har hele tida sagt at de ikke har noen plan B for hva de skal gjøre hvis det blir nei noe sted.

Frankrike er et stort land og svært innflytelsesrikt i EU-sammenheng fordi det har vært med helt siden starten.

Det europeiske samarbeidet har møtt mange problemer underveis, men politikerne har alltid funnet løsninger på uenighetene. Mange tror at det samme vil skje igjen.

Svenske Percy Westerlund er EUs ambassadør i Norge og på Island. Fra kontorene rett ved sien av Utenriksdepartementet i Oslo har han fulgt debatten. I et innlegg i Aftenposten i forrige uke skrev han at et nei til grunnloven betyr at de nasjonale landene vil få mindre mulighet til å overprøve Kommisjonen, som i praksis er EUs regjering.

I innlegget skriver Westerlund at vi kan gå glipp av et bedre samarbeid mot terrorisme og organisert kriminalitet hvis grunnloven ikke vedtas til slutt.

Hva er nytt i EUs grunnlov? Hvorfor stemte franskmennene nei? Hva skjer videre i EU nå? Og får avstemninga noen betydning for Norge?

SIER JA:</B> Svenske Percy Westerlund er EU-ambassadør. Han håper at grunnloven etter hvert blir vedtatt.
NON: Franskmennene har gjort opprør mot politiker-eliten på toppen. På mandag sa 55 prosent nei til grunnlovsforslaget de ble servert.