VERDIEN PÅ ET LIV:  Spaltist Erwin James sonet 20 år for drap, under helt andre forhold enn de du finner på Bastøy fengsel utenfor Horten. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet
VERDIEN PÅ ET LIV: Spaltist Erwin James sonet 20 år for drap, under helt andre forhold enn de du finner på Bastøy fengsel utenfor Horten. Foto: Adrian Øhrn Johansen / DagbladetVis mer

Hva skjer om du sender en brite dømt for drap til åpen soning på Bastøy?

Svar: Du får en gladsak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Erwin James Monahan ble drapsmann og dømt til to ganger livstid.

- Mitt liv var over, og jeg var glad for det. Hadde vi hatt dødsstraff, hadde jeg fortjent å få det, sier Erwin James til Dagbladet.

Etter 20 år bak murene i britiske fengsler slapp han ut, som et nytt menneske og ansatt som journalist i avisa Guardian. Nylig ble han sendt til den norske fangeøya Bastøy.

Det ble en kollisjon i fengselsfilosofi.

Luksus-kritikken - På Bastøy traff jeg ansatte som smilte. Jeg er vant til fengselsbetjenter som har mistet motivasjonen og meningen med sitt arbeid, etter å ha sett fanger slippe ut og bli satt inn igjen for mange ganger, sier eks-fangen.
 
For ham var Bastøy en oppvåkning:

- Fangene, noen av dem er drapsmenn og voldtektsmenn, lever under forhold kritikerne beskriver som behagelig og luksuriøst. Likevel har de den laveste gjentakelsesraten i Europa, skriver Erwin James i sin faste spalte i Guardian.

I 2004 slapp han ut av fengsel etter å ha sonet 20 år av drapsdommen. Under siste del av soninga og seinere har han skrevet faste spalter og gitt ut ei bok om livet bak murene.

Forblåst I motsetning til flertallet av fengslede briter, klarte Erwin James å snu livet rundt.

Utgangspunktet var rimelig håpløst og forblåst fra barnsben av, forverret betydelig i ungdomsåra og totalt havarert i tidlig voksenliv.

- Jeg kan ikke takke fengselsvesenet. Jeg fikk et nytt liv på tross av fengselsvesenet, sier han.

Redningen ble en psykolog som så muligheter og en fange som plutselig innså sin verdi.

- Jeg var heldig som møtte noen som mente jeg hadde en verdi, til tross for mine forferdelige handlinger. Det som ble min redning, er noe av det samme Bastøy har gjort til et overordnet prinsipp: Det at noen tror på deg, at du har høyere verdi når du går ut enn da du kom inn for soning sier Erwin James. 

- Her må du ta ansvar I sin spalte skriver han:

- Uansett hvor alvorlig deres forbrytelser er, fant jeg ut at tapet av frihet var all straff de fikk.

Fengselsleder Arne Kvernvik Nilsen kjenner seg igjen:

- Vi baserer oss på forskning på hva som virker, ikke på folks rettsoppfatning. Bastøy er ikke ei sandkasse, men et sted hvor du må ta ansvar. Det virker ikke på alle, men det virker på mange, sier Nilsen til Dagbladet.

Besøket på Bastøy illustreres i Guardian av en fange som soler seg på en veranda med utsikt over fjorden. Ekte idyll, ville noen kalt det.

- Bastøy kan framstø som et vakkert sted. Men det er ikke et sted du ønsker å være om du fikk velge, sier Nilsen.

- Straff som virker Hvert år får han en bråte utenlandske pressefolk på besøk.

- Bastøy blir lagt merke til internasjonalt. I løpet av fjoråret hadde vi besøk av 25 ulike reportasjeteam fra hele verden. Det vi viser dem er et fengsel hvor straff virker. Det handler om å la de innsatte ta ansvar for sine liv, sier Nilsen.

Som så mange andre utlendinger før ham, merket Erwin James seg at fangene hadde tilgang på TV, PC og dusj på cella. Og at fanger har tilbud om utdanning og ferdighetstrening.

- Det forklarer kanskje hvorfor landet har mindre enn 30 prosent gjengangere, det laveste i Europa og halvparten av antallet i England, skriver den drapsdømte journalisten.

- Vær stolt! - Som livstidsfange brukte jeg de første åtte åra - av de 20 jeg sonet - i en celle med en seng, en stol, et bord og ei bøtte som toalett. Jeg ble fanget i et større fengselsopprør, en beleiring og ble vitne til regelmessige tilfeller av ekstrem vold. Flere hundre medfanger tok sitt liv, et dusin av dem kjente jeg personlig. Og et stort antall ble drept. Likevel var omdømmet i pressen, at også jeg levde som på en feriekoloni, skriver han.

Langt unna Bastøy med andre ord, men av enkelte møtt med den samme «luksus-kritikken».

- Vi må lære av noe som fungerer. Jeg møtte en lokalbefolkning jeg oppfatter dithen at var stolte av Bastøy. Det har de også all grunn til å være. Jeg fikk verdi på tross av fengselssystemet. På Bastøy tilbyr de det som målet med soninga, sier Erwin James til Dagbladet.

IKKE HELT SOM HJEMME: Britiske Erwin James skriver om norske soningsforhold. Faksimile: Guardian
IKKE HELT SOM HJEMME: Britiske Erwin James skriver om norske soningsforhold. Faksimile: Guardian Vis mer